Illustrasjonsfoto av grønn by med tegninger av infrastruktur, økonomi og sosiale forhold

Samfunnsoppdraget Klimanøytrale og smarte byer

Under EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa er det etablert fem samfunnsoppdrag for å bidra til å løse store samfunnsutfordringer. Ett av dem er om klimanøytrale og smarte byer.

Missions, eller samfunnsoppdrag på norsk, er et virkemiddel EU har tatt i bruk for å løse store samfunnsutfordringer innen blant annet klima og hav. Samfunnsoppdragene skal bidra til å løse store og komplekse utfordringer i samfunnet innen 2030, ved å koble forskning og innovasjon sammen med næringsliv og offentlig sektor, slik at kunnskapen tas i bruk for innbyggernes beste. Det er satt konkrete mål for hvert samfunnsoppdrag. Under samfunnsoppdraget Klimanøytrale og smarte byer ønsker EU-kommisjonen å oppnå minst 100 klimanøytrale og smarte europeiske byer innen 2030. Videre er det et mål å bidra til at disse byene fungerer som knutepunkt for eksperimentering og innovasjon, slik at alle europeiske byer kommer i posisjon til å bli klimanøytrale innen 2050.

Kommunal- og distriktsdepartementet har hovedansvaret på departementsnivå for den nasjonale oppfølgingen av klimanøytrale og smarte byer. Syv norske byer ønsket å bli en av de klimanøytrale byene og Oslo, Trondheim og Stavanger kom med. EUs intensjon, noe departementet også var opptatt av, var at oppfølging av samfunnsoppdraget skal komme mange byer til gode.

Vi har hatt i oppdrag gi faglige vurderinger og innspill til hvordan flere byer kan få kunnskap og læring fra arbeidet som må gjøres. Andre typer aktører, særlig næringslivet og ulike virkemiddelaktører, må også involveres. Departementet ønsket også å få belyst ulike aspekter knyttet til det å etablere et nettverk eller en form for plattform i oppfølgingen av samfunnsoppdraget. Vi har i hovedsak hentet inn data og informasjon gjennom intervjuer og et dialogseminar som ble gjennomført om lag midtveis i prosjektet. I vurderingene har vi brukt metoden fra utredningsinstruksen.

Vi peker i rapporteringen fra prosjektet på at samfunnsoppdraget krever nytenking og innovasjon, særlig når det gjelder samordning og helhetlig oppfølging på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, samt involvering av næringslivet og innbyggere.

Vi anbefaler at den nasjonale oppfølgingen av samfunnsoppdraget legges opp som en trappetrinnsmodell med tilhørende tiltak:

Trinn 1 – Konsolidere samarbeidsforumet mellom de tre deltagerbyene og statlige aktører, samt etablere et knutepunkt for andre kommuner og aktører

For det første anbefaler vi å prioritere å få på plass et godt fungerende samarbeidsforum mellom de tre norske deltagerbyene og statlige aktører. De tre norske byene har høsten 2022 foreslått et samarbeidsforum, og KDD har bekreftet etableringen. For det andre anbefaler vi at man etablerer et knutepunkt for informasjon og læring på tvers av samfunnsoppdraget, som også retter seg mot andre norske byer, relevante nettverk og andre aktører.

Trinn 2 – Invitere andre storbyer med klimaambisjoner inn i samarbeidsforumet

Som trinn 2 anbefaler vi å vurdere å ta med andre storbyer i samarbeidsforumet som er etablert mellom storbyene og de statlige aktørene. Dette kan bidra til ytterligere læring på tvers mellom storbyene, og at andre storbyer enn de tre deltagerbyene får delta i dialogen med statlige aktører.

Trinn 3 – Vurdere etableringen av en norsk parallell til svenske Viable Cities

Det tredje trinnet innebærer en grundigere vurdering av om det er hensiktsmessig å hente inspirasjon fra Viable Cities og bygge ut knutepunktet til en lignende norsk arena.

Rapporten er nå publisert og kan leses i sin helhet her.

Ansvarlig i Agenda Kaupang er Tom E. Markussen, Kjersti Nordskog, Morten Stedstadvold og Guro Schmidt Øvregard.

Foto: Adobe Stock