Rapport
Evaluering av BarentsWatch
BarentsWatch (BW) startet opp i 2012 med hovedbase i Tromsø. Formålet var «å etablere og videreutvikle digitale tjenester for datadeling og samhandling som bidrar til at norske hav- og kystområder brukes og forvaltes på en effektiv, bærekraftig og godt koordinert måte». Etter elleve års drift gjør det seg nå gjeldende en rekke spørsmål knyttet til videre utvikling.
Det foreligger et eget styringsdokument for BW fra 2017, fastsatt av Samferdselsdepartementet. Dokumentet fastsetter formål, hovedmål, leveranser, styringsparametere, føringer for BW-arbeidet, organisering og oppgavefordeling. Det er med utgangspunkt i dette dokumentet og de målene som er satt i det, at Agenda Kaupang har evaluert BW.
Rapport
Evaluering av Riksrevisjonens virksomhet
Riksrevisjonsutvalget ga i mars 2022 Agenda Kaupang i oppdrag å evaluere Riksrevisjonens virksomhet. Evalueringen skal utgjøre en del av faktagrunnlaget som Riksrevisjonsutvalget skal bruke for å vurdere utformingen av en ny lov om Riksrevisjonen. Agenda Kaupang har besvart problemstillingene ved å rette oppmerksomheten mot stortingsrepresentantenes og forvaltningens oppfatninger om Riksrevisjonens bidrag. Tilnærmingen følger Riksrevisjonsutvalgets forarbeid til evalueringen. Evalueringen er basert på data fra en spørreundersøkelse blant stortingsrepresentantene, intervjuer med medlemmer av kontroll- og konstitusjonskomiteen, tre spørreundersøkelser om forvaltningens erfaringer med henholdsvis regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll, intervjuer i forvaltningen og Riksrevisjonen, og dokumentgjennomgang.
Rapport
Evaluering av Datatilsynets sandkasse for kunstig intelligens
Datatilsynets regulatoriske sandkasse for ansvarlig kunstig intelligens ble lansert høsten 2020. Målet med sandkassen er å stimulere til innovasjon av etisk og ansvarlig kunstig intelligens fra et personvernperspektiv. På oppdrag for Datatilsynet har Agenda Kaupang evaluert sandkassen. I evalueringen har vi fått faglig bistand fra førsteamanuensis Per-Arne Andersen, Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi ved Universitet i Agder og Steinar Østmoe, Deloitte Advokatfirma. Datainnsamlingen har bestått av en rekke intervjuer, i tillegg til gjennomgang av prosjektdokumentasjon, nettsider, bakgrunnsdokumenter og informasjon om og fra sandkassen på andre medieplattformer.
Rapport
Norges best styrte kommuner – Kommuneindeksen 2023
Denne rapporten sammenligner styringen av norske kommuner i 2023, basert på data fra 2022.
Vi prøver å identifisere de best styrte kommunene, for at andre kommuner skal kunne lære av dem. Vi har kalt målingen Kommuneindeksen. Dette er tredje året Agenda Kaupang legger fram en slik måling.
Kommunene er både tjenesteprodusenter, myndighetshåndhevere, samfunnsutviklere og organisator av lokalt folkestyre. Kommuneindeksen legger vekt på rollen som tjenesteprodusent. Mer enn 90 prosent av kommunens utgifter går til å produsere lovpålagte velferdstjenester til innbyggerne i kommunen, til dels i konkurranse med private leverandører. Vi stiller forretningsmessige krav til kommunene: effektiv drift og gode finanser. Effektiv drift betyr tjenester med god kvalitet og lave kostnader. Vår måling legger like stor vekt på hhv. kostnader, kvalitet og finanser.
Forventninger om reduserte oljeinntekter, stadig eldre innbyggere og økte klimakostnader understreker behovet for å effektivisere offentlig sektor i årene som kommer.
Vi har beregnet kostnader og finanser ved hjelp av de endelige regnskapstallene for 2022 i KOSTRA. Kvalitetsmålingen er gjort på grunnlag av Agenda Kaupangs nye kvalitetsindeks med data for 2022.
Relevante vedlegg til og presentasjoner av rapporten:
Kvalitetsindeksen (PDF)
Presentasjon Arendalsuka 2023 (PDF)
Kommunerapport Larvik (PDF)
Kommunerapport Gjerdrum (PDF)
Rapport
Boligbehov for eldre innbyggere fram mot 2040
Rapporten er laget på oppdrag fra SBB Samfunnsbygg, som er Nordens ledende eiendomsselskap innen samfunnseiendom og sosial infrastruktur. Agenda Kaupang har gjennom dette samarbeidet utviklet en ny prognosemodell for å beregne boligbehovet for eldre innbyggere fram mot 2040 med valg av ulike boligprofiler. Modellen som presenteres i denne rapporten, kan brukes både nasjonalt, for ulike kommunegrupper og også i den enkelte kommune for analyse, planlegging og utvikling av en helhetlig boligpolitikk og boligforsyningen for eldre. Rapporten peker på flere anbefalinger rettet mot kommunene for å sikre utvikling av fremtidsrettede og bærekraftige helse- og omsorgstjenester, og hvordan disse er koblet til utvikling av en helhetlig boligpolitikk.
Rapport
Evaluering av arbeidsmiljøsatsingen
I slutten av 2018 inngikk partene i trepartssamarbeidet – arbeidsgiverne, arbeidstakerne og staten – intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) som gjelder i dag. IA-avtalen gjaldt for perioden 1. januar 2019–31. desember 2022. Partene i IA-avtalen har blitt enige om å forlenge intensjonsavtalen, slik at den gjelder frem til 31. desember 2024. Med IA-avtalen fulgte det endringer i mål og virkemidler. For å gjøre en offensiv innsats for bedre
forebyggende arbeidsmiljøarbeid ble det etablert en ny arbeidsmiljøsatsing som skulle bidra til kunnskap, kompetanse og verktøy for virksomhetene. Arbeidsmiljøsatsingen var basert på en fremvoksende, ny, felles forståelse mellom partene om hva arbeidsmiljøarbeid er. I samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Arbeidstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten (NAV) etablerte partene et felles budskap: Arbeidsmiljø handler om arbeidet.
Rapport
Områdegjennomgang av boligløsninger og helse- og omsorgstjenester for eldre. Sluttrapport: Vurderinger og anbefalinger
Tema for denne områdegjennomgangen er boligløsninger og helse- og omsorgstjenester for eldre for å tilrettelegge for at flere kan bli boende hjemme lengst mulig1. Formålet med områdegjennom-gangen er å sikre effektiv ressursbruk, og begrense utgiftsveksten til boløsninger og helse- og omsorgstjenester for eldre, samtidig som et offentlig tjenestetilbud opprettholdes.
I denne sluttrapporten legger vi frem våre anbefalinger om tiltak. Innledningsvis gir vi en problem-beskrivelse der vi peker på noen sentrale utfordringer knyttet til boligløsninger og helse- og omsorgstjenester for en aldrende befolkning. Vi vurderer dagens virkemiddelapparat og foreslår tiltak i lys av disse utfordringene. Avslutningsvis drøfter vi kostnader og nytte av de foreslåtte tiltakene.
Rapport
Nettverk og plattformer for nasjonal oppfølging av EUs samfunnsoppdrag Klimanøytrale og smarte byer
Denne rapporten tar for seg den nasjonale oppfølgingen av samfunnsoppdraget Klimanøytrale og smarte byer. Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) har hovedansvaret på departementsnivå for oppfølgingen av samfunnsoppdraget, i nært samarbeid med Klima- og miljødepartementet. KDD ønsker særlig å utforske behovet for og muligheten av et nettverk eller en form for plattform på nasjonalt nivå.
Vi vurderer ulike modeller for nettverk og plattformer som kan bidra til at vi når målene om å støtte opp om samfunnsoppdraget i Norge. Til sist gir vi en anbefaling om hva som kan være en hensiktsmessig vei videre når det gjelder nasjonale tiltak for å støtte opp om samfunnsoppdraget.
Rapport
Evaluering av prosjekt Større mangfold – friere valg
Agenda Kaupang har på oppdrag fra Bufdir evaluert prosjektet Større mangfold – friere valg, et ettårig prosjekt med gjennomføring i 2022. Hensikten med har vært å bidra til kompetanseheving om kjønnsperspektiver hos karriereveiledere og andre i skolen som har betydning for unges utdanningsvalg, å avdekke regionale og lokale barrierer mot økt kjønnsbalanse innen utdanning, og utvikle samordnede tiltaksplaner for å sikre kjønnsperspektiver i karriere- og utdanningsveiledningen. Prosjektet har vært planlagt og gjennomført som et samarbeid mellom de fire nasjonale likestillingssentrene: Likestillingssenteret, Likestillingssenteret KUN, Reform - Ressurssenter for menn og Senter for likestilling ved Universitetet i Agder (UiA).
Rapport
Forstudie: Geografiske grunndata for Norge
Agenda Kaupang har på selvstendig grunnlag utarbeidet rapporten, men vi har hatt gleden av å kunne spille på en referansegruppe oppnevnt av Kartverket. Det å identifisere særlig viktige data for samfunnet er noe flere sektorer er opptatt av, i tilretteleggingen for dataøkonomien. Implementering av flere nye EU-direktiver og lover på området har også aktualisert temaet. Vi har i vårt arbeid sett både til andre domener og til hva våre naboland gjør. Offentlig datapolitikk kan på mange måter sies å være i støpeskjeen for tiden. Rapporten gir ikke alle svar, men må ses som en start på et krevende og langsiktig arbeid. Vi har derfor kalt rapporten for en «forstudie», og går ut fra at både Kartverket og departementet vil jobbe videre med flere av problemstillingene rapporten reiser.
1 2 3 … 10 Neste