skip to Main Content

Rapport

Evaluering av forsøksordning med statlig finansiering av kommunale helse- og omsorgstjenester

Dette er den tredje hovedrapporten i følgeevalueringen av Helsedirektoratets forsøksordning med statlig finansiering av kommunale helse- og omsorgstjenester. Rapporten analyserer hvordan utviklingen har vært i løpet av de to årene forsøket har pågått. Den beskriver og vurderer hvilke effekter forsøket kan ha hatt på utviklingen i kommunene, og om de overordnede målene for forsøket blir nådd. Følgende overskrifter oppsummerer funnene i rapporten:

- Forsøket har gitt mer profesjonell tildelingspraksis og økt kompetanse i kommunen
- Forsøket har økt kostnadene til tjenestene, men ikke antall brukere
- Forsøket gir økte utgifter for staten og et overskudd for kommunene
- Mekanismene i finansieringsmodellen har i liten grad påvirket kommunene
- Metodisk utfordrende å generalisere effektene av forsøket

Rapporten er utarbeidet på oppdrag for Helsedirektoratet. Agenda Kaupang og Proba Samfunnsanalyse står ansvarlig for innholdet i rapporten.

Årstall: 2018

Forfattere: Kjell E. Værnor, Jonas Rusten Wang, Per Schanche

Last ned


Artikkel

Betydningen av ledelse for forebygging av sykefravær

"Sykefraværet kan reduseres betydelig hvis man endrer tre faktorer i arbeidsmiljøet. Ledelsens rolle i disse endringene kommer tydelig fram i flere nye studier av disse komplekse problemene."

Klikk på "Les mer" for hele artikkelen, publisert i Stat & Styring (betalartikkel).

Årstall: 2018

Forfattere: Cecilie Aagestad, Jon Anders Lone

Les mer


Artikkel

Hva gjør de beste i offentlig sektor?

"Ledere for de mest digitalt modne virksomhetene har ideer som klart avviker fra det som preger den offentlige debatten, og utfordrer flere utbredte forestillinger om ledelse ..."

Klikk på "Les mer" for hele artikkelen, publisert i Stat & Styring (betalartikkel).

Årstall: 2018

Forfattere: Gjermund Lanestedt

Les mer


Rapport

Følgeforskning på IA-ledelse 2.0 – NED med sykefraværet!

Agenda Kaupang har i samarbeid med Proba gjennomført en omfattende følgeforskningsstudie av KS' sykefraværssatsning «IA-ledelse 2.0 – NED med sykefraværet!» Rapporten er utarbeidet på oppdrag for KS.

Et av hovedfunnene i rapporten er at vi finner en tydelig sammenheng mellom mestringsorientert ledelse, mestringsklima og samlet sykefravær i virksomheter innen helse og omsorg. Virksomheter med mestringsorienterte ledere som er gode på å kommunisere mål, skape mening i arbeidet, og gi sine medarbeidere individuell oppmerksomhet og støtte, har lavere samlet sykefravær. Lederne i virksomhetene med lavt fravær har tro på at de kan påvirke sykefraværet og oppleves av sine medarbeidere som tilstedeværende, delegerende og proaktive. Virksomheter med et sterkt mestringsklima, kjennetegnet av åpenhet, samhold og kollegastøtte, har også lavere samlet sykefravær.

Det fremkommer også i rapporten at sykefraværsarbeidet i kommunene generelt er godt forankret, at kunnskap og verktøy fra NED-prosjektet oppleves om nyttige av ansatte og ledere i deltakerkommunene, og at samarbeidet mellom kommune og NAV synes å ha blitt forbedret som et resultat av NED-satsningen.

Årstall: 2018

Forfattere: Kjell E. Værnor, Jon Anders Lone

Last ned


Rapport

Utvikling av omsorgstjenester i Vefsn kommune

Vefsn kommune bruker ressurser innen pleie og omsorg omtrent som andre kommuner, men en større andel av disse ressursene går til institusjonstilbudet til eldre i Vefsn enn i kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. Kommunen bruker lite på bolig med heldøgns omsorg, lite på aktivitetstilbud og relativt lite på hjemmetjenester i forhold til sammenligningskommuner. Av institusjonsplassene er det mange langtidsplasser og liten andel plasser avsatt til korttidsopphold, særlig tiltenkt rehabilitering og avlastning.

Kommunen bruker relativt lite ressurser innen helse, særlig synes forebyggende tiltak være nedprioritert. Kommunen har en lav dekning av fysioterapeuter, mens statistikken viser at kommunen har en høyere dekning psykiatriske sykepleiere og ergoterapeuter enn sammenligningsgrunnlaget, men mange av disse arbeider ikke innen helse.

Agenda Kaupang anbefaler at kommunen følger opp arbeidet i form av konkretisering av hvor de styrkede tilbudene skal være, og hvilke institusjonsplasser som kan legges ned. Arbeidet vil kreve en dreining både faglig, holdningsmessig og innholdsmessig, og konsulentfirmaet anbefaler stort fokus på dette fremover. Rapporten framhever at kommunen har en stor ressurs i frivillige.

Årstall: 2018

Forfattere: Eilin Ekeland, Astrid Nesland, Rune Holbæk

Last ned


Rapport

Digihjelpen – et kommunalt veiledningstilbud i grunnleggende digital kompetanse

Bruk av digitale verktøy og tjenester er i dag en del av hverdagen for de aller fleste. Grunnleggende digital kompetanse er en viktig forutsetning for å kunne delta aktivt i samfunnet og ta i bruk de offentlige digitale tjenestene. Det store gevinstpotensialet i digitaliseringen nås ikke dersom deler at befolkningen ikke klarer å ta i bruk de digitale tjenestene som utvikles. Det er derfor nødvendig at kommunene etablerer et kommunalt lavterskel veiledningstilbud (Digihjelpen-tilbud) som skal bidra med å heve innbyggernes grunnleggende digitale kompetanse. Denne prosjektrapporten beskriver bakgrunnen og behovet for et Digihjelpen-tilbud, deriblant hva som er målsettingen med et slikt tilbud, hvem som er målgruppen og hva grunnleggende digital kompetanse er. Resultatene fra en nåsituasjonsanalyse i kommunene legges frem. Deretter presenteres prosjektets anbefalinger til kommuner som skal etablere eller videreutvikle sitt Digihjelpen-tilbud.

Rapporten avsluttes med noen råd og anbefalinger for det videre arbeidet med Digihjelpen og netthåndboken som skal fungere som en praktisk guide med tips, råd og eksempler til kommunene. Agenda Kaupang bistod prosjektgruppen i Digihjelpen-prosjektet, KS og KMD med å utforme og ferdigstille sluttrapporten og utviklingen av netthåndboken på KS sine nettsider.

Årstall: 2018

Forfattere: Gjermund Lanestedt, Therese Neråsen

Last ned


Rapport

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Et funksjonelt bad med plass til rullator og uten terskler og dusjkabinett, er viktig for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne bo hjemme og klare seg mest mulig selv. Dermed er det også viktig for ressursbruken i helse- og omsorgssektoren. Alle sentrale rom på samme plan, er også helt vesentlig. Trange bad og sentrale rom på flere nivåer er samtidig hindre som kan være krevende og kostbare å utbedre, noe som er med på å forklare hvorfor mange utbedringstiltak ikke gjennomføres.

Selv om det er mange årsaker til behovet for helse- og omsorgstjenester, indikerer funnene i dette arbeidet at om lag 35 % av de boligene hjemmetjenesten besøker, har fysiske hindre med betydning for ressursbruken i pleie- og omsorgstjenestene. Vi finner at utbedring av fysiske hindre i private boliger kan gi redusert ressursbruk for pleie- og omsorgstjenestene i 30 % av de boligene hjemmetjenestene besøker. Utbedring kan bidra til at brukeren blir mer selvhjulpen i 28 % av boligene, og gi redusert fallrisiko i 34 % av boligene. Direkte effekt på ressursbruken i pleie- og omsorgstjenestene ser vi i form av reduksjon i behovet for hjemmetjenester i 18 % av boligene, og ved at brukeren kan fortsette å bo i nåværende bolig lenger i 30 % av boligene. Hjemmetjenestens arbeidssituasjon blir bedre i 34 % av boligene.

Årstall: 2018

Forfattere: Eilin Ekeland

Last ned


Rapport

Habiliterings- og rehabiliteringsplan. Rapport fra arbeidsgruppe

Agenda Kaupang har bistått Melhus kommune med å utarbeide en plan for habilitering og rehabilitering.

Planen munner ut i en tiltaksliste på 10 punkter med en samlet årlig kostnadsramme på rundt 5,9 millioner kroner, der økte ressurser til fysioterapi og ergoterapi er den største utgiften. Andre mindre kostnadskrevende tiltak som etablering av rehabiliteringsavdeling og starte dagrehabilitering, er også foreslått, samt bedre struktur på brukermedvirkning og koordinerende tiltak.

Gevinsten ved innsparinger på andre deler av det kommunale tjenesteapparatet er ikke beregnet, men det er vist til forskning som indikerer innsparinger på rundt 5 millioner kroner for deler av tiltakspakken. For å illustrere både nåsituasjonen og ønsket situasjon, har arbeidsgruppen utviklet en habiliterings- og en rehabiliteringspyramide for Melhus kommune. Den illustrerer både hvilke nivåer et helhetlig habiliterings- og rehabiliteringstilbud i kommunen bør ha, samt størrelsen på målgruppen på de ulike nivåene. De ulike nivåene er deretter vurdert og visualisert i pyramidene etter en fargeskala.

Årstall: 2018

Forfattere: Eilin Ekeland, Hege Askestad, Rune Holbæk

Last ned


Rapport

Utredning om organisering og styring av Groruddalssatsingen 2017–2026 og integrering av nye satsing

Groruddalssatsingen (GDS) er et partnerskap mellom Oslo kommune og staten, og er en kompleks organisasjon med mange aktører fra både stat og kommune. Det er også en utfordring å søke å kombinere en tydelig styring med betydelig handlingsrom for utvikling og innovasjon. Det må derfor forventes at det tar tid å finne en god arbeidsform.

Arbeidet i den nye Groruddalssatsingen 2017–2026 er kommet godt i gang. Det er likevel et generelt behov for å tydeliggjøre roller og ansvar i programmet. Det kan derfor vurderes om ikke programstyrene bør få en mer rendyrket strategisk rolle. Styrene vil i så fall ha ansvar for utvikling av strategisk retning og handlingsprogrammer og overordnet oppfølging av delprogrammene. Størrelsen på programstyre nærmiljø kan i så fall også vurderes nærmere. Kunnskaps- og prosjektutvikling kan vurderes å legges til en egen faglinje under programstyret i form av faglige arbeidsgrupper og andre arbeidsformer. Dette kan også sikre en bedre kobling til linjeorganisasjonene i bydelene. Programsekretariatene bør i så fall få et større ansvar for prosjektutvikling og -oppfølging.

Funksjonen til koordinerende programsekretariat bør forsterkes og tydeliggjøres, og sekretariatet bør få et større ansvar for koordinering av porteføljen og helheten i programmet. Det er behov for å se nærmere på om arenaene for innovasjon og utvikling, erfaringsdeling og samordning er gode nok på ulike nivåer, og hvilke arenaer som bør være i regi av henholdsvis GDS og linjen. Det er viktig å etablere en felles forståelse av hva det innebærer at aktørenes rolle i et partnerskap primært er å bidra til programmets mål, og ikke de enkelte virksomhetenes mål.

Årstall: 2018

Forfattere: Morten Stenstadvold, Aud Norlin, Gitte Haugnæss, Tom Schjetne

Last ned


Rapport

Samarbeid mellom kommuner og fagskoler

For KS har vi gjennomført en undersøkelse om hvordan fagskolene kan bli strategiske samarbeidspartnere for kommunene i arbeidet med å utvikle nødvendig spisskompetanse i de kommunale tjenestene innen helse/omsorg og oppvekst. Undersøkelsen har hatt som formål å fremskaffe oppdatert kunnskap om kommunenes kompetansebehov som kan dekkes av videreutdanning for fagarbeidere gjennom fagskoleutdanning, og bidra til at kommuner og fagskoler samarbeider bedre om utdanningstilbud som er tilpasset behovet i kommunale tjenester.

Undersøkelsen viser at mange kommuner har kjennskap til fagskolene og deres tilbud, men det er stor variasjon mellom kommunene. Over to tredeler av kommunerespondentene oppgir at deres kommune har medarbeidere med fagskoleutdanning innen helse/omsorg eller oppvekst. Omfanget er størst innen helse og omsorg. På dette området er det hovedsakelig helsefagarbeidere som er målgruppen for fagskoleutdanning. På oppvekstområdet er målgruppen i størst grad assistenter i barnehage og miljøarbeidere på skole/SFO.

Denne undersøkelsen har identifisert både barrierer og tiltak vi vurderer som nødvendige for å skape et mer aktivt samarbeid mellom kommuner og fagskoler.

Årstall: 2017

Forfattere: Inger Hegna

Last ned


1 2 3
Tech Hacks, News and Tutorialslearn blogging and seo computer and windows tricks website development in lahoreDownload Movies, TV Series, Softwares, Games, Tutorials and much more with 1 Click Direct Download Link