skip to Main Content

Rapport

Følgeforskning på IA-ledelse 2.0 – NED med sykefraværet!

Agenda Kaupang har i samarbeid med Proba gjennomført en omfattende følgeforskningsstudie av KS' sykefraværssatsning «IA-ledelse 2.0 – NED med sykefraværet!» Rapporten er utarbeidet på oppdrag for KS.

Et av hovedfunnene i rapporten er at vi finner en tydelig sammenheng mellom mestringsorientert ledelse, mestringsklima og samlet sykefravær i virksomheter innen helse og omsorg. Virksomheter med mestringsorienterte ledere som er gode på å kommunisere mål, skape mening i arbeidet, og gi sine medarbeidere individuell oppmerksomhet og støtte, har lavere samlet sykefravær. Lederne i virksomhetene med lavt fravær har tro på at de kan påvirke sykefraværet og oppleves av sine medarbeidere som tilstedeværende, delegerende og proaktive. Virksomheter med et sterkt mestringsklima, kjennetegnet av åpenhet, samhold og kollegastøtte, har også lavere samlet sykefravær.

Det fremkommer også i rapporten at sykefraværsarbeidet i kommunene generelt er godt forankret, at kunnskap og verktøy fra NED-prosjektet oppleves om nyttige av ansatte og ledere i deltakerkommunene, og at samarbeidet mellom kommune og NAV synes å ha blitt forbedret som et resultat av NED-satsningen.

Årstall: 2018

Forfattere: Kjell E. Værnor, Jon Anders Lone

Last ned


Rapport

Utvikling av omsorgstjenester i Vefsn kommune

Vefsn kommune bruker ressurser innen pleie og omsorg omtrent som andre kommuner, men en større andel av disse ressursene går til institusjonstilbudet til eldre i Vefsn enn i kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. Kommunen bruker lite på bolig med heldøgns omsorg, lite på aktivitetstilbud og relativt lite på hjemmetjenester i forhold til sammenligningskommuner. Av institusjonsplassene er det mange langtidsplasser og liten andel plasser avsatt til korttidsopphold, særlig tiltenkt rehabilitering og avlastning.

Kommunen bruker relativt lite ressurser innen helse, særlig synes forebyggende tiltak være nedprioritert. Kommunen har en lav dekning av fysioterapeuter, mens statistikken viser at kommunen har en høyere dekning psykiatriske sykepleiere og ergoterapeuter enn sammenligningsgrunnlaget, men mange av disse arbeider ikke innen helse.

Agenda Kaupang anbefaler at kommunen følger opp arbeidet i form av konkretisering av hvor de styrkede tilbudene skal være, og hvilke institusjonsplasser som kan legges ned. Arbeidet vil kreve en dreining både faglig, holdningsmessig og innholdsmessig, og konsulentfirmaet anbefaler stort fokus på dette fremover. Rapporten framhever at kommunen har en stor ressurs i frivillige.

Årstall: 2018

Forfattere: Eilin Ekeland, Astrid Nesland, Rune Holbæk

Last ned


Rapport

Digihjelpen – et kommunalt veiledningstilbud i grunnleggende digital kompetanse

Bruk av digitale verktøy og tjenester er i dag en del av hverdagen for de aller fleste. Grunnleggende digital kompetanse er en viktig forutsetning for å kunne delta aktivt i samfunnet og ta i bruk de offentlige digitale tjenestene. Det store gevinstpotensialet i digitaliseringen nås ikke dersom deler at befolkningen ikke klarer å ta i bruk de digitale tjenestene som utvikles. Det er derfor nødvendig at kommunene etablerer et kommunalt lavterskel veiledningstilbud (Digihjelpen-tilbud) som skal bidra med å heve innbyggernes grunnleggende digitale kompetanse. Denne prosjektrapporten beskriver bakgrunnen og behovet for et Digihjelpen-tilbud, deriblant hva som er målsettingen med et slikt tilbud, hvem som er målgruppen og hva grunnleggende digital kompetanse er. Resultatene fra en nåsituasjonsanalyse i kommunene legges frem. Deretter presenteres prosjektets anbefalinger til kommuner som skal etablere eller videreutvikle sitt Digihjelpen-tilbud.

Rapporten avsluttes med noen råd og anbefalinger for det videre arbeidet med Digihjelpen og netthåndboken som skal fungere som en praktisk guide med tips, råd og eksempler til kommunene. Agenda Kaupang bistod prosjektgruppen i Digihjelpen-prosjektet, KS og KMD med å utforme og ferdigstille sluttrapporten og utviklingen av netthåndboken på KS sine nettsider.

Årstall: 2018

Forfattere: Gjermund Lanestedt, Therese Neråsen

Last ned


Rapport

Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)

Et funksjonelt bad med plass til rullator og uten terskler og dusjkabinett, er viktig for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne bo hjemme og klare seg mest mulig selv. Dermed er det også viktig for ressursbruken i helse- og omsorgssektoren. Alle sentrale rom på samme plan, er også helt vesentlig. Trange bad og sentrale rom på flere nivåer er samtidig hindre som kan være krevende og kostbare å utbedre, noe som er med på å forklare hvorfor mange utbedringstiltak ikke gjennomføres.

Selv om det er mange årsaker til behovet for helse- og omsorgstjenester, indikerer funnene i dette arbeidet at om lag 35 % av de boligene hjemmetjenesten besøker, har fysiske hindre med betydning for ressursbruken i pleie- og omsorgstjenestene. Vi finner at utbedring av fysiske hindre i private boliger kan gi redusert ressursbruk for pleie- og omsorgstjenestene i 30 % av de boligene hjemmetjenestene besøker. Utbedring kan bidra til at brukeren blir mer selvhjulpen i 28 % av boligene, og gi redusert fallrisiko i 34 % av boligene. Direkte effekt på ressursbruken i pleie- og omsorgstjenestene ser vi i form av reduksjon i behovet for hjemmetjenester i 18 % av boligene, og ved at brukeren kan fortsette å bo i nåværende bolig lenger i 30 % av boligene. Hjemmetjenestens arbeidssituasjon blir bedre i 34 % av boligene.

Årstall: 2018

Forfattere: Eilin Ekeland

Last ned


Rapport

Habiliterings- og rehabiliteringsplan. Rapport fra arbeidsgruppe

Agenda Kaupang har bistått Melhus kommune med å utarbeide en plan for habilitering og rehabilitering.

Planen munner ut i en tiltaksliste på 10 punkter med en samlet årlig kostnadsramme på rundt 5,9 millioner kroner, der økte ressurser til fysioterapi og ergoterapi er den største utgiften. Andre mindre kostnadskrevende tiltak som etablering av rehabiliteringsavdeling og starte dagrehabilitering, er også foreslått, samt bedre struktur på brukermedvirkning og koordinerende tiltak.

Gevinsten ved innsparinger på andre deler av det kommunale tjenesteapparatet er ikke beregnet, men det er vist til forskning som indikerer innsparinger på rundt 5 millioner kroner for deler av tiltakspakken. For å illustrere både nåsituasjonen og ønsket situasjon, har arbeidsgruppen utviklet en habiliterings- og en rehabiliteringspyramide for Melhus kommune. Den illustrerer både hvilke nivåer et helhetlig habiliterings- og rehabiliteringstilbud i kommunen bør ha, samt størrelsen på målgruppen på de ulike nivåene. De ulike nivåene er deretter vurdert og visualisert i pyramidene etter en fargeskala.

Årstall: 2018

Forfattere: Eilin Ekeland, Hege Askestad, Rune Holbæk

Last ned


Rapport

Utredning om organisering og styring av Groruddalssatsingen 2017–2026 og integrering av nye satsing

Groruddalssatsingen (GDS) er et partnerskap mellom Oslo kommune og staten, og er en kompleks organisasjon med mange aktører fra både stat og kommune. Det er også en utfordring å søke å kombinere en tydelig styring med betydelig handlingsrom for utvikling og innovasjon. Det må derfor forventes at det tar tid å finne en god arbeidsform.

Arbeidet i den nye Groruddalssatsingen 2017–2026 er kommet godt i gang. Det er likevel et generelt behov for å tydeliggjøre roller og ansvar i programmet. Det kan derfor vurderes om ikke programstyrene bør få en mer rendyrket strategisk rolle. Styrene vil i så fall ha ansvar for utvikling av strategisk retning og handlingsprogrammer og overordnet oppfølging av delprogrammene. Størrelsen på programstyre nærmiljø kan i så fall også vurderes nærmere. Kunnskaps- og prosjektutvikling kan vurderes å legges til en egen faglinje under programstyret i form av faglige arbeidsgrupper og andre arbeidsformer. Dette kan også sikre en bedre kobling til linjeorganisasjonene i bydelene. Programsekretariatene bør i så fall få et større ansvar for prosjektutvikling og -oppfølging.

Funksjonen til koordinerende programsekretariat bør forsterkes og tydeliggjøres, og sekretariatet bør få et større ansvar for koordinering av porteføljen og helheten i programmet. Det er behov for å se nærmere på om arenaene for innovasjon og utvikling, erfaringsdeling og samordning er gode nok på ulike nivåer, og hvilke arenaer som bør være i regi av henholdsvis GDS og linjen. Det er viktig å etablere en felles forståelse av hva det innebærer at aktørenes rolle i et partnerskap primært er å bidra til programmets mål, og ikke de enkelte virksomhetenes mål.

Årstall: 2018

Forfattere: Morten Stenstadvold, Aud Norlin, Gitte Haugnæss, Tom Schjetne

Last ned


Rapport

Samarbeid mellom kommuner og fagskoler

For KS har vi gjennomført en undersøkelse om hvordan fagskolene kan bli strategiske samarbeidspartnere for kommunene i arbeidet med å utvikle nødvendig spisskompetanse i de kommunale tjenestene innen helse/omsorg og oppvekst. Undersøkelsen har hatt som formål å fremskaffe oppdatert kunnskap om kommunenes kompetansebehov som kan dekkes av videreutdanning for fagarbeidere gjennom fagskoleutdanning, og bidra til at kommuner og fagskoler samarbeider bedre om utdanningstilbud som er tilpasset behovet i kommunale tjenester.

Undersøkelsen viser at mange kommuner har kjennskap til fagskolene og deres tilbud, men det er stor variasjon mellom kommunene. Over to tredeler av kommunerespondentene oppgir at deres kommune har medarbeidere med fagskoleutdanning innen helse/omsorg eller oppvekst. Omfanget er størst innen helse og omsorg. På dette området er det hovedsakelig helsefagarbeidere som er målgruppen for fagskoleutdanning. På oppvekstområdet er målgruppen i størst grad assistenter i barnehage og miljøarbeidere på skole/SFO.

Denne undersøkelsen har identifisert både barrierer og tiltak vi vurderer som nødvendige for å skape et mer aktivt samarbeid mellom kommuner og fagskoler.

Årstall: 2017

Forfattere: Inger Hegna

Last ned


Rapport

Gjennomgang av Asker og Bærum kommunes håndtering av pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp

Agenda Kaupang har på oppdrag for Asker og Bærum kommuner undersøkt kommunenes tjenester til øyeblikkelig hjelp. Rapporten viser at legevakten og fastlegetjenesten gir gode og forsvarlige tjenester overfor innbyggerne i de to kommunene, og innbyggerundersøkelsen viser at innbyggere i all hovedsak er fornøyde med tilbudet.
Sentrale utfordringer rapporten peker på er:

- Innbyggerne i Asker og Bærum har et godt og forsvarlig øyeblikkelig hjelp-tilbud pr. i dag, men befolkningsvekst, flere eldre innbyggere, høye forventninger og nye lovkrav utfordrer dagens praksis
- Legevaktens rolle som akuttmedisinsk beredskap utfordres
- For mange pasienter med lav medisinsk hastegrad benytter pr. i dag legevakttilbudet
- Innbyggerne får for dårlig informasjon om øyeblikkelig hjelp-tilbudet
- Tilgjengeligheten hos fastlegen er avgjørende for kommunenes øyeblikkelig hjelp-tilbud
- Telefontilgjengeligheten på Legevakten og hos fastlegene er ikke tråd med forskriftskravet
- Det er behov for bedre informasjon, rutiner og organisering av samarbeidet mellom Legevakten og fastlegene
- Det er manglende kvalitet på styringsdata for å kunne videreutvikle øyeblikkelig hjelp-tilbudet

Agenda Kaupang anbefalte kommunene å tydeliggjøre ansvarsfordelingen mellom fastlegene og legevakten, og velge en strategi for utvikling av legevakten og fastlegetjenesten der øyeblikkelig hjelp fortsatt i hovedsak utføres av fastlegene. Anbefalingen «En legevakt for alle, men ikke for alt», innebærer strammere behovsvurdering og styring av hvilke pasienter som skal benytte tilbudet ved legevakten.

Årstall: 2017

Forfattere: Rune Holbæk, Astrid Nesland, Hege Askestad

Last ned


Rapport

Gjennomgang av karriereveiledningen i Østfold

På oppdrag fra fylkesdirektør Solveig Olsen Fjærvik i Østfold fylkeskommune har Agenda Kaupang utført en gjennomgang av karriereveiledningen i Østfold.

Gjennomgangen av karriereveilendingen i Østfold har som mål å besvare hvordan helheten i karriereveiledningen fungerer i Østfold. I NOU 2016:7 identifiseres fire dimensjoner som må være på plass for at man skal kunne snakke om et helhetlig system for karriereveiledning. Disse dreier seg om a) tilgang til karriereveiledning, b) innhold i tjenestene c) sammenhengen mellom de ulike delene i karriereveiledningssystemet og d) kvalitet og profesjonalitet.

Av pedagogiske hensyn har vi valgt å strukturere denne rapporten rundt fire overordnete problemstillinger som i sum vil ivareta dimensjonene nevnt ovenfor. Disse problemstillingene er:

1. Hvilke aktører eksisterer på karriereveiledningsfeltet i Østfold og hva er deres rolle?
2. Hva slags tjenester tilbyr de ulike aktører og hvordan er tilgangen på disse tjenestene?
3. Hvordan fungerer samspillet mellom de ulike aktørene i Østfold generelt og samarbeidet
mellom ungdomsskole og videregående skole spesielt?
4. I hvilken grad fungerer karriereveiledningen i Østfold med kvalitet og profesjonalitet?

Årstall: 2017

Forfattere: Ragnar Kleiven, Therese Neråsen

Last ned


Rapport

Evaluering av utdanningsprogram for barnefaglig sakkyndige

Vår samlede vurdering er at utdanningsprogrammet for barnefaglige sakkyndige har bidratt til å styrke kandidatenes kompetanse knyttet til barnefaglig sakkyndigarbeid i tråd med formålet, men at programmet bør styrkes og forbedres. Oppbygningen av utdanningsprogrammet med en kombinasjon av samlinger, veiledning og praksis, vurderes som god. Innholdet på samlingene fremstår i hovedsak også som godt og dekkende, men det kan være behov for å styrke fokuset på enkelte temaer, og det er viktig å sikre tilstrekkelig vekt på erfaringsutveksling og trening på samlingene. Praksis og veiledning vurderes som helt avgjørende for utbyttet av utdanningsprogrammet.

Praksis bør kobles tettere til utdanningsløpet, og veiledningen må styrkes, struktureres og kvalitetssikres. Det bør også innføres en godkjenningsordning, som gjør det mulig å kvalitetssikre deltakernes ferdigheter, kunnskap og kompetanse ved gjennomført utdanning. Vi knytter større usikkerhet til hvorvidt formålet med registeret kan sies å være oppnådd. Evalueringen indikerer at målgruppene for bruk av registeret er usikre på om listen er et kvalitetsstempel. Det savnes også mer utfyllende opplysninger om de sakkyndiges kompetanse og erfaring som kan gjøre det lettere for oppdragsgivere å vurdere hvilke sakkyndige som kan ha særskilte faglige forutsetninger for et aktuelt oppdrag. For å imøtekomme dette vurderer vi at det er behov for et system for kontroll, tilsyn og sanksjoner overfor sakkyndige i registeret, krav til mer faglig oppdatering av sakkyndige og flere opplysninger om de sakkyndige som står oppført i registeret. Organisering og styring av utdanningsprogrammet vurderes som for svak, og programmet kan være noe underfinansiert. Vi skisserer alternative løsninger for framtidig organisering som bør utredes nærmere.

Oppdraget er utført for Barne- og likestillingsdepartementet.

Årstall: 2017

Forfattere: Gitte Haugnæss, Odd Helgesen

Last ned


1 2 3