Vi har beregnet kostnader og finanser ved hjelp av de endelige regnskapstallene for 2021. Kvalitetsmålingen er gjort på grunnlag av Agenda Kaupangs nye kvalitetsindeks med data for 2021. Vi prøver å identifisere de best styrte kommunene, for at andre kommuner skal kunne lære av dem.

Dette er presentasjonen av rapport og kommuneindeksen som holdes på Arendalsuka 17. august 2022. Her tas det opp spørsmål som "hva er god styring av kommuner?", gis gjennomgang av kommuneindeksen 2022 og historien bak tallene.

Næringslivet og det offentlige forstår ikke hverandres databehov.

Offentlig sektor i Norge har data. Mye data. Dessverre ser vi at det aller meste av disse dataene verken deles med andre virksomheter eller med næringslivet, som kunne brukt dem til innovasjon og verdiskaping. Tidligere utredninger har estimert at det er stort økonomisk potensiale i disse dataene, og at de kan genere mange nye arbeidsplasser. Hvorfor er det så vanskelig å få til deling av data?

Vi i Agenda Kaupang leverte nylig en rapport til Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) som ønsket å identifisere utfordringer og muligheter for offentlig sektor som forvalter og tilbyder av data til viderebruk i privat sektor ...

De internasjonale skolene har et samfunnsoppdrag om å støtte opp om tilbudet av høykompetent arbeidskraft i Norge. Hensikten med utredningen er å synliggjøre og dokumentere samfunnsoppdraget og betydningen de internasjonale skolene har for norsk næringsliv, forskning, universiteter og det norske samfunnet.

Norge opplever i dag mangel på arbeidskraft med høyere utdanning innen teknologiske fag. Utfordringene med mangel på kompetanse er ventet å øke fremover, ikke minst på grunn av et teknologidrevet grønt skifte som står foran oss. Vi kan også vente at forskningen stadig vil bli mer internasjonalisert. Disse utviklingstrekkene øker betydningen av de internasjonale skolene i Norge. De internasjonale skolene er også viktig for utenlandske offentlige virksomheter og organer som er representert i Norge, som ambassader og NATO.

I Meld. St. 22 (2020–2021) Data som ressurs – datadrevet økonomi og innovasjoner det et uttrykt nasjonalt mål at det skal skapes verdier og flere nye arbeidsplasser i hele landet med data. Det offentlige produserer store mengder informasjon (data) i sin saksbehandling og myndighets-utøvelse på alle samfunnsområder, og disse dataene er en viktig ressurs i utviklingen av dataøkonomien i Norge.

Agenda Kaupang har på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) utredet dataøkonomien i offentlig sektor. Det er et nasjonalt mål at det skal skapes verdier og flere nye arbeidsplasser ved hjelp av data. Analysene og anbefalingene fra denne utredningen skal inngå i kunnskapsgrunnlaget til det offentlige lovutvalget som skal vurdere og foreslå en helhetlig regulering av viderebruk av offentlig informasjon (data). Formålet med utredningen er å identifisere sentrale utfordringer og muligheter knyttet til offentlig sektors rolle og oppgaver som forvalter og tilbyder av offentlige data til viderebruk.

Agenda Kaupang har på oppdrag fra Kartverket gjennomført oppdrag om gjenbruk av geodata. I Norge foregår det stadig omfattende innsamling av geodata gjennom offentlige planprosesser og konsekvensutredningen. Dette er data som brukes én gang – for ett formål, men som etterpå i liten grad tilflyter de nasjonale databasene for geodata. Dataene blir liggende i «skuffer og skap» og kommer ikke andre databrukere til gode. Dette er dårlig utnyttelse av offentlige ressurser – i verste fall kan man tenke seg at samme fenomen kan bli kartlagt flere ganger i samme område, over bare kort tid, fordi man ikke kjenner til tidligere datafangst.

Gjenbruk av geodata har dermed et potensial for å spare det offentlige for penger, og samtidig bidra til at det tas bedre, og riktigere, avgjørelser i kommunale og statlige prosesser, hvor geodata inngår i beslutningsgrunnlaget.

Storbyene står overfor store utfordringer som blant annet berører klimaendringer, demografiske endringer, strammere økonomiske rammer, sosiale samfunnssprekker og større behov for utvikling og innovasjon. Dette storbyprosjektet «Samspill og dialog mellom politikk og administrasjon i et samskapingsperspektiv» retter oppmerksomheten mot strategiske planer og strategiske planprosesser som et viktig virkemiddel for å styrke storbyenes samfunnsplanlegging.

I dette prosjektet har storbyene lagt til grunn følgende definisjon av samskaping: «Samskaping er når ansatte, politikere, næringsliv og innbyggere utvikler og gjennomfører nye løsninger sammen». Storbyene ser samskaping som et virkemiddel for blant annet å utvikle nye og mer treffsikre løsninger, mobilisere økonomiske og kompetansemessige ressurser, sikre økt demokratisk deltakelse og skape tillit og gode lokalsamfunn. Tanken er at innovasjoner i prosess, tjenester og planarbeid bygger kultur for innovasjon, og at politiske og administrative ledere i fellesskap trenger å utvikle store kommuneorganisasjoner preget av nysgjerrighet, åpenhet og mot.

Samordna opptak (SO) var en av de første nasjonale digitale tjenestene i Norge. SO ble opprettet i 1994 av Utdannings- og forskningsdepartementet (nå Kunnskapsdepartementet) som et service- og koordineringsorgan for opptak til grunnutdanninger ved universitet og høgskoler. I dag koordinerer SO opptaket til 27 universitet og høgskoler og 27 fagskoler.

Samordningen av opptaket har gitt store gevinster over mange år. Nå er imidlertid noen av systemene som leverer Samordna opptak utdatert og det er behov for oppgradering. På oppdrag fra Kunnskapssektorens tjenesteleverandør (Sikt) har Agenda Kaupang gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av Framtidens opptak. Denne rapporten presenterer resultatet av arbeidet.

Agenda Kaupang har gjennomført evalueringen av organiseringen av Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) på oppdrag fra KHiO. Formålet med evalueringen er å få etablert et kunnskapsgrunnlag om dagens organisering av KHiO. Kunnskapen skal benyttes inn i arbeidet med ny strategisk plan for perioden 2023–2028 og en ny organisasjonsstruktur. I evalueringen har vi gått igjennom sentrale dokumenter, gjennomført individuelle intervju og fokusgruppeintervju med ledere og ansatte. Vi har gjennomført to spørreundersøkelser, henholdsvis til ansatte og studentene.

Dette er den femte hovedrapporten i følgeevalueringen av forsøksordningen med statlig finansiering av kommunale helse- og omsorgstjenester. Rapporten er utarbeidet på oppdrag for Helsedirektoratet. Rapporten er utarbeidet av . Rapporten er skrevet av Jonas Rusten Wang (ansvarlig konsulent), Per Schanche, og
Hege Askestad i Agenda Kaupang, Rune Busch, Audun Gleinsvik og Ane Fürst Juel i Proba samfunnsanalyse, og Kari Sand, Kirsti Sarheim Anthun og Kjartan Sarheim Anthun i SINTEF.

Den første hovedrapporten (2016) var en nullpunktsmåling som kartla status i kommunene ved oppstart av forsøket, mens den andre og tredje (2017 og 2018) analyserte utviklingen hhv. ett og to år inn i forsøksperioden. Den fjerde var sluttrapport (2019) på det som formelt sett var første del av forsøket.

Denne rapporten er andre rapport i det som er utvidelsen av forsøket, som startet i 2019 og er planlagt fram til og med 2022. Selv om forsøket adminsitrativt sett består av to deler, har det for deltakerkommunene i praksis vært én sammenhengende forsøksperiode (med visse unntak). Rapporten analyserer derfor hvordan utviklingen har vært i løpet av hele tidsperioden forsøket har pågått.