Storbyene står overfor store utfordringer som blant annet berører klimaendringer, demografiske endringer, strammere økonomiske rammer, sosiale samfunnssprekker og større behov for utvikling og innovasjon. Dette storbyprosjektet «Samspill og dialog mellom politikk og administrasjon i et samskapingsperspektiv» retter oppmerksomheten mot strategiske planer og strategiske planprosesser som et viktig virkemiddel for å styrke storbyenes samfunnsplanlegging.

I dette prosjektet har storbyene lagt til grunn følgende definisjon av samskaping: «Samskaping er når ansatte, politikere, næringsliv og innbyggere utvikler og gjennomfører nye løsninger sammen». Storbyene ser samskaping som et virkemiddel for blant annet å utvikle nye og mer treffsikre løsninger, mobilisere økonomiske og kompetansemessige ressurser, sikre økt demokratisk deltakelse og skape tillit og gode lokalsamfunn. Tanken er at innovasjoner i prosess, tjenester og planarbeid bygger kultur for innovasjon, og at politiske og administrative ledere i fellesskap trenger å utvikle store kommuneorganisasjoner preget av nysgjerrighet, åpenhet og mot.

Samordna opptak (SO) var en av de første nasjonale digitale tjenestene i Norge. SO ble opprettet i 1994 av Utdannings- og forskningsdepartementet (nå Kunnskapsdepartementet) som et service- og koordineringsorgan for opptak til grunnutdanninger ved universitet og høgskoler. I dag koordinerer SO opptaket til 27 universitet og høgskoler og 27 fagskoler.

Samordningen av opptaket har gitt store gevinster over mange år. Nå er imidlertid noen av systemene som leverer Samordna opptak utdatert og det er behov for oppgradering. På oppdrag fra Kunnskapssektorens tjenesteleverandør (Sikt) har Agenda Kaupang gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av Framtidens opptak. Denne rapporten presenterer resultatet av arbeidet.

Agenda Kaupang har gjennomført evalueringen av organiseringen av Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) på oppdrag fra KHiO. Formålet med evalueringen er å få etablert et kunnskapsgrunnlag om dagens organisering av KHiO. Kunnskapen skal benyttes inn i arbeidet med ny strategisk plan for perioden 2023–2028 og en ny organisasjonsstruktur. I evalueringen har vi gått igjennom sentrale dokumenter, gjennomført individuelle intervju og fokusgruppeintervju med ledere og ansatte. Vi har gjennomført to spørreundersøkelser, henholdsvis til ansatte og studentene.

Dette er den femte hovedrapporten i følgeevalueringen av forsøksordningen med statlig finansiering av kommunale helse- og omsorgstjenester. Rapporten er utarbeidet på oppdrag for Helsedirektoratet. Rapporten er utarbeidet av . Rapporten er skrevet av Jonas Rusten Wang (ansvarlig konsulent), Per Schanche, og
Hege Askestad i Agenda Kaupang, Rune Busch, Audun Gleinsvik og Ane Fürst Juel i Proba samfunnsanalyse, og Kari Sand, Kirsti Sarheim Anthun og Kjartan Sarheim Anthun i SINTEF.

Den første hovedrapporten (2016) var en nullpunktsmåling som kartla status i kommunene ved oppstart av forsøket, mens den andre og tredje (2017 og 2018) analyserte utviklingen hhv. ett og to år inn i forsøksperioden. Den fjerde var sluttrapport (2019) på det som formelt sett var første del av forsøket.

Denne rapporten er andre rapport i det som er utvidelsen av forsøket, som startet i 2019 og er planlagt fram til og med 2022. Selv om forsøket adminsitrativt sett består av to deler, har det for deltakerkommunene i praksis vært én sammenhengende forsøksperiode (med visse unntak). Rapporten analyserer derfor hvordan utviklingen har vært i løpet av hele tidsperioden forsøket har pågått.

Program for storbyrettet forskning er et samarbeid mellom KS og kommunene Bergen, Bærum, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Trondheim og Tromsø. De ønsker å gjennomføre FoU-prosjekter på fagområdet dataforvaltning og databruk. I et forprosjekt har Agenda Kaupang identifisert potensielle FoU-prosjekter som kommunene kan arbeide videre med. Agenda Kaupang inviterte ansatte i kommunene til å delta i en spørreundersøkelse om forvaltning og bruk av data i kommunene. I tillegg var det flere ansatte i disse kommunene som stilte opp til dybdeintervjuer og workshops i etterkant. Denne rapporten presenterer resultatet av dette arbeidet.

På oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) har Agenda Kaupang kartlagt status og utfordringsbilder knyttet til rammevilkår, ansvar og myndighet, prioriteringer, handlingsrom og arbeidsmiljøforhold innen forskjellige ledernivåer, både i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Kartleggingen er gjennomført som en spørreundersøkelse blant sykepleieledere.

Hovedtemaene i kartleggingen er
► hva som kjennetegner sykepleieledere, hva deres lederansvar omfatter, og hvilke rammevilkår de har for å lede
► ledernes tidsbruk
► ledernes arbeidsbetingelser og arbeidsmiljøforhold

Agenda Kaupang har bistått Norsk Overlegeforening i kartlegging av beslutningsprosessen knyttet til nytt østfoldsykehus, Sykehuset Østfold Kalnes. Formålet med kartleggingen har vært å trekke lærdommer for framtidige sykehusprosjekter. Vår vurdering er at de økonomiske rammene har vært svært førende for prosjektet som til slutt ble gjennomført. Risikoen for at sykehuset skulle bli dimensjonert for lite, kommer fram av både konseptrapporter og annet saksunderlag. Likevel har prosjektet operert med det som kan se ut som svært optimistiske forutsetninger, for å forsvare at sykehuset kunne gjennomføres innenfor de økonomiske rammene som ble gitt. I tillegg til de negative konsekvensene dette har for pasienter og ansatte ved sykehuset, bør det være grunn til å spørre om det var den samfunnsøkonomisk beste løsningen som ble valgt.

Agenda Kaupang har bistått Husbanken med å svare på hvorfor det har blitt færre søknader om investeringstilskudd. Vårt bidrag har vært brukt som grunnlag for en
spørreundersøkelse rettet mot et representativt utvalg kommuner, som er gjennomført i regi av Husbanken. Arbeidet har vært gjennomført i nær dialog med en arbeidsgruppe med representanter for Husbanken.

Agenda Kaupang har i samarbeid med Fafo (Leif Moland) utført denne kunnskapsoppsummeringen om oppgavedeling, organisering, kompetanse og heltidskultur i kommunale helse- og omsorgstjenester, på oppdrag fra KS. Kunnskapsoppsummeringen inngår som et viktig forarbeid for å utvikle piloter for nye måter å organisere helse- og omsorgstjenestene på. Hensikten er at organiseringen av disse tjenestene skal bidra til heltid og best mulig bruk av medarbeidernes kompetanse, samtidig som den møter brukernes behov for kontinuitet, trygghet og tilpasning.

KS forvalter tilskuddsordningen, som er en del av «Leve hele livet» og har ansvar for modellutprøving og spredning av erfaringer og kunnskap til kommunene.

Man kan lære av andre. Kommuner kan lære av hverandre. I denne rapporten trekker vi fram de kommunene som har vist best styring i året som gikk, 2020. Vi håper vi kan bidra til utvikling i kommunesektoren ved å vise fram de flinkeste kommunene. Tema er både kostnader, tjenestekvalitet og finanser. Noen av kommunene med best
resultater, blir presentert litt mer. Vi håper analysen kan være til nytte for kommuneledere som vil forbedre resultatene.

Denne rapporten er skrevet på oppdrag av Storebrand Livsforsikring AS.