La alle kraftpengene gå inn i inntektsutjevningen! Det vil fremdeles være lukrativt å være kraftkommune.
Utvalget som har sett på nytt inntektssystem, har levert sin innstilling, en NOU på 294 sider. Utvalget foreslår noen forsiktige endringer i riktig retning. Rapporten er en flott innføring i det kommunale inntektssystemet.

Man kan lære av andre. Kommuner kan lære av hverandre. I denne rapporten trekker vi fram de kommunene som har vist best styring i året som gikk, 2021. Vi håper vi kan bidra til utvikling i kommunesektoren ved å vise fram de flinkeste kommunene.

Kommuneindeksen sammenligner både kostnader, tjenestekvalitet og finanser i norske kommuner. Noen av kommunene med best resultater blir presentert litt mer. Vi håper analysen kan være til nytte for kommuneledere som vil forbedre resultatene. Denne rapporten er skrevet på oppdrag av Storebrand Livsforsikring AS. Agenda Kaupang har hatt det hele og fulle faglige ansvar for analysen.

Kommunene leverer viktige tjenester til innbyggerne. Det er viktig å måle hvordan kommunene gjør jobben sin. Vi mener god kommunal styring betyr effektiv drift og gode finanser. Effektivitet betyr gode tjenester og lave kostnader. Denne rapporten beskriver et verktøy for å måle kvalitet i kommunale tjenester. Kommunene er sammenlignet på grunnlag av data fra 2021. Vi har kalt målingen Kvalitetsindeksen. Agenda Kaupang har allerede laget en måling av Norges best styrte kommuner, der kvalitet, kostnader og finanser vektes likt. Kvalitetsindeksen erstatter Kommunebarometeret i målingen av kvalitet.

Vi har beregnet kostnader og finanser ved hjelp av de endelige regnskapstallene for 2021. Kvalitetsmålingen er gjort på grunnlag av Agenda Kaupangs nye kvalitetsindeks med data for 2021. Vi prøver å identifisere de best styrte kommunene, for at andre kommuner skal kunne lære av dem.

Dette er presentasjonen av rapport og kommuneindeksen som holdes på Arendalsuka 17. august 2022. Her tas det opp spørsmål som "hva er god styring av kommuner?", gis gjennomgang av kommuneindeksen 2022 og historien bak tallene.

Næringslivet og det offentlige forstår ikke hverandres databehov.

Offentlig sektor i Norge har data. Mye data. Dessverre ser vi at det aller meste av disse dataene verken deles med andre virksomheter eller med næringslivet, som kunne brukt dem til innovasjon og verdiskaping. Tidligere utredninger har estimert at det er stort økonomisk potensiale i disse dataene, og at de kan genere mange nye arbeidsplasser. Hvorfor er det så vanskelig å få til deling av data?

Vi i Agenda Kaupang leverte nylig en rapport til Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) som ønsket å identifisere utfordringer og muligheter for offentlig sektor som forvalter og tilbyder av data til viderebruk i privat sektor ...

De internasjonale skolene har et samfunnsoppdrag om å støtte opp om tilbudet av høykompetent arbeidskraft i Norge. Hensikten med utredningen er å synliggjøre og dokumentere samfunnsoppdraget og betydningen de internasjonale skolene har for norsk næringsliv, forskning, universiteter og det norske samfunnet.

Norge opplever i dag mangel på arbeidskraft med høyere utdanning innen teknologiske fag. Utfordringene med mangel på kompetanse er ventet å øke fremover, ikke minst på grunn av et teknologidrevet grønt skifte som står foran oss. Vi kan også vente at forskningen stadig vil bli mer internasjonalisert. Disse utviklingstrekkene øker betydningen av de internasjonale skolene i Norge. De internasjonale skolene er også viktig for utenlandske offentlige virksomheter og organer som er representert i Norge, som ambassader og NATO.

I Meld. St. 22 (2020–2021) Data som ressurs – datadrevet økonomi og innovasjoner det et uttrykt nasjonalt mål at det skal skapes verdier og flere nye arbeidsplasser i hele landet med data. Det offentlige produserer store mengder informasjon (data) i sin saksbehandling og myndighets-utøvelse på alle samfunnsområder, og disse dataene er en viktig ressurs i utviklingen av dataøkonomien i Norge.

Agenda Kaupang har på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) utredet dataøkonomien i offentlig sektor. Det er et nasjonalt mål at det skal skapes verdier og flere nye arbeidsplasser ved hjelp av data. Analysene og anbefalingene fra denne utredningen skal inngå i kunnskapsgrunnlaget til det offentlige lovutvalget som skal vurdere og foreslå en helhetlig regulering av viderebruk av offentlig informasjon (data). Formålet med utredningen er å identifisere sentrale utfordringer og muligheter knyttet til offentlig sektors rolle og oppgaver som forvalter og tilbyder av offentlige data til viderebruk.

Agenda Kaupang har på oppdrag fra Kartverket gjennomført oppdrag om gjenbruk av geodata. I Norge foregår det stadig omfattende innsamling av geodata gjennom offentlige planprosesser og konsekvensutredningen. Dette er data som brukes én gang – for ett formål, men som etterpå i liten grad tilflyter de nasjonale databasene for geodata. Dataene blir liggende i «skuffer og skap» og kommer ikke andre databrukere til gode. Dette er dårlig utnyttelse av offentlige ressurser – i verste fall kan man tenke seg at samme fenomen kan bli kartlagt flere ganger i samme område, over bare kort tid, fordi man ikke kjenner til tidligere datafangst.

Gjenbruk av geodata har dermed et potensial for å spare det offentlige for penger, og samtidig bidra til at det tas bedre, og riktigere, avgjørelser i kommunale og statlige prosesser, hvor geodata inngår i beslutningsgrunnlaget.

Storbyene står overfor store utfordringer som blant annet berører klimaendringer, demografiske endringer, strammere økonomiske rammer, sosiale samfunnssprekker og større behov for utvikling og innovasjon. Dette storbyprosjektet «Samspill og dialog mellom politikk og administrasjon i et samskapingsperspektiv» retter oppmerksomheten mot strategiske planer og strategiske planprosesser som et viktig virkemiddel for å styrke storbyenes samfunnsplanlegging.

I dette prosjektet har storbyene lagt til grunn følgende definisjon av samskaping: «Samskaping er når ansatte, politikere, næringsliv og innbyggere utvikler og gjennomfører nye løsninger sammen». Storbyene ser samskaping som et virkemiddel for blant annet å utvikle nye og mer treffsikre løsninger, mobilisere økonomiske og kompetansemessige ressurser, sikre økt demokratisk deltakelse og skape tillit og gode lokalsamfunn. Tanken er at innovasjoner i prosess, tjenester og planarbeid bygger kultur for innovasjon, og at politiske og administrative ledere i fellesskap trenger å utvikle store kommuneorganisasjoner preget av nysgjerrighet, åpenhet og mot.