Rapport

Evaluering av Arbeidstilsynet

Evaluering av Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet gjennomgikk en omorganisering i 2005 som innebar en helt ny organisering av virksomheten, både sentralt og ytre etat. Hensikten var å lage en mer effektiv organisasjon som hadde all fagkompetanse ute i den operative virksomheten, og en strategisk kjerne i et lite, styringsorientert direktorat. Gjennom denne evalueringen ønsket Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) å ta rede på om intensjonen med omorganiseringen var nådd.

Oppdraget har vært utført av et team bestående av konsulenter fra Agenda Kaupang og forskere fra Proba Samfunnsanalyse. Vi har søkt å finne besvare oppdraget ved å se på hva som har skjedd siden omorganiseringen: hvordan Arbeidstilsynet er organisert og styrt, hvordan det løser sine oppgaver og bruker sine ressurser, hva det oppnår av resultater og hvordan det samarbeider med andre. Det har gitt grunnlaget for å sammenfatte noen systematiserte betraktninger av hva som fungerer bra, og hva det er viktig å justere i videreutviklingen av organisasjonen.

I tillegg til en mengde skriftlige dokumenter, har hovedkilden til informasjon vært lederne og medarbeiderne i Arbeidstilsynet, hos samarbeidspartnere og i ASD som overordnet departement.

Årstall: 2015

Forfattere: Audun Korsvold, Morten Stenstadvold, Per-Trygve Hoff

Last ned


Rapport

Evaluering av Direktoratet for forvaltning og IKT, Difi

Evaluering av Direktoratet for forvaltning og IKT, Difi

Evalueringen viser at Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) gjennomgående har levert i henhold til konkrete bestillinger og oppgaver i tildelingsbrev og styringsdialog. Difi har imidlertid ikke levert i henhold til departementets mål og omgivelsenes forventninger om at Difi skal være en strategisk pådriver for endring og fornyelse i forvaltningen, og samordning når det gjelder digitalisering i offentlig sektor. At Difi ikke har lyktes med å være en strategisk pådriver, skyldes først og fremst at Difi har manglet de nødvendige rammebetingelsene, Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) tendens til detaljstyring av Difi, at oppgaver og kompetanse på viktige områder er fragmentert (ligger henholdsvis i KMD, Direktoratet for økonomistyring og Difi), men også forhold i Difi.

For å utvikle Difi i en mer strategisk retning foreslår vi at det tas tre hovedgrep med tilhørende tiltak: 1) Konsentrere Difis kjernevirksomhet til den strategiske pådriver- og samordningsrollen for forvaltningsutvikling og IKT, 2) Styrke Difis faglige relevans og nytte, og 3) Gi Difi sterkere virkemidler. Det er i tillegg behov for å rydde i uklare grensesnitt mellom Difi og Brønnøysundregistrene/Altinn og mellom Difi og DFØ.

Årstall: 2014

Forfattere: Gitte Haugnæss, Dag Stokland, Gjermund Lanestedt, Morten Stenstadvold, Per-Trygve Hoff

Last ned


Rapport

Evaluering av Statens pensjonskasse: har tilknytningsformen som forvaltningsbedrift fungert etter hensikten?

Evaluering av Statens pensjonskasse: har tilknytningsformen som forvaltningsbedrift fungert etter hensikten?

Agenda Kaupang i samarbeid med Jon Hippe har på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) undersøkt om formålet med omdanning av Statens pensjonskasse (SPK) til forvaltningsbedrift er oppfylt, og om modellen som nettobudsjettert virksomhet har fungert som forutsatt og gitt økt effektivitet, handlefrihet og omstillingsevne. På denne bakgrunn er det vurdert eventuelle behov for endringer i tilknytningsformen. Evalueringen beskriver SPKs formål, organisasjon, tjenester, resultater og rammebetingelser i perioden 2001-2013, og vurderer om forvaltningsbedrift er en hensiktsmessig tilknytningsform også fremover. Evalueringen har vært av kvalitativ karakter, basert på dokumentstudier, statistikk og ca. 40 intervjuer med ledere og nøkkelmedarbeidere i og utenfor SPK. En referansegruppe med medlemmer fra ASD, Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og SPK har bistått i arbeidet.

Årstall: 2014

Forfattere: Audun Korsvold, Gitte Haugnæss, Tom Schjetne

Last ned


Rapport

En naturlig avslutning på livet

En naturlig avslutning på livet

Dette aktuelle oppdraget har fokusert på pasienter med behov for lindrende behandling ved livets slutt. I rapporten er forløpet avgrenset til å starte når livsforlengende behandling ikke lenger skal videreføres og frem til dødsøyeblikket.

Et overordnet mål må være at de døende og deres pårørende blir ivaretatt på best måte. Vurderingen i rapporten er at antallet pasienter som dør i eget hjem i dag, er relativt lavt og at økning i andel hjemmedød inngår som en klar intensjon i samhandlingsreformen.

I Norge ligger alt til rette for å organisere en god hjemmedød. Det er derfor en utfordring at vi nå har den laveste andelen i Europa. Det er ulik holdning i utvalgskommunene til hjemmedød hos ansatte, brukere og pårørende. For å tilrettelegge et godt palliativt tilbud trenger kommunene å styrke kompetansen hos ansatte, sikre tverrfaglig samarbeid, etablere gode styringsverktøy og tydeliggjøre ansvarsforhold knyttet til styring av tiltakskjeden. I dette arbeidet spiller lege ressursene en viktig rolle.

I utvalgskommunene er det variabelt hvor godt denne er integrert med de øvrige pleie- og omsorgstilbudet i kommunen.
Istedenfor å etablere egne palliative enheter i den enkelte kommune, kan en med fordel satse på å styrke kompetansen til de ansatte både i sykehjem og i hjemmetjenesten - ut fra en filosofi om at den palliative sengen er der pasienten befinner seg til enhver tid. Døden er en naturlig avslutning på livet, og kommunen er medansvarlig for at avslutningen skal skje på en verdig måte.

Rapporten er utarbeidet i samarbeid med Diakonhjemmet Høyskole og Deloitte.

Årstall: 2012

Forfattere: Rune Holbæk

Last ned


Rapport

Evaluering av styrene i helseforetakene

Evaluering av styrene i helseforetakene

Helse- og omsorgsdepartementet har engasjert Agenda Kaupang til å gjennomføre en evaluering av rolle og funksjon for styrene for de regionale helseforetakene og helseforetakene. Evalueringen er en del av en bredere evaluering av de regionale helseforetakenes rolle og funksjon. Vi har i evalueringen valgt å legge hovedvekten på å innhente synspunkter fra styrene selv, både på RHF- og HF-nivå. Hovedproblemstillingen er om styrene bidrar til å fylle rollene de var tiltenkt, og hvilken merverdi de gir i et styringsmessig perspektiv. Vi har også sett på styrenes arbeidsform, vurdert ut fra anbefalte kjennetegn for godt styrearbeid. Kartleggingen har omfattet en spørreundersøkelse blant styrene og administrerende direktører i alle helseforetakene samt ordførere og fylkesordførere i landet, dybdeintervjuer med styrer og administrerende direktører på RHF-nivå og HF-nivå, samtaler med sentrale helsebyråkrater og gjennomgang av styringsdokumenter.

Årstall: 2012

Forfattere: Audun Korsvold, Per-Trygve Hoff

Last ned


1 5 6 7