På oppdrag fra Helsedirektoratet har vi gjennomført en kartlegging av kommunenes kjøp av pleie- og omsorgstjenester fra private kommersielle og ideelle leverandører. Oppdraget er utført på bakgrunn av innsamlede regnskapstall fra kommunene, spørreskjemaundersøkelse, intervjuundersøkelse og enkelte andre kilder i offentlig statistikk.

Rapporten viser at kommunenes kjøp av tjenester var omtrent 9,3 milliarder kroner i 2017. Kommunene kjøper i ulik grad tjenester fra private kommersielle og ideelle leverandører. De store kommunene med over 20 000 innbyggere som gruppe kjøper mest, både i kroner og i andeler av brutto driftsutgifter. Åtte av de ni tjenestene rapporten har kartlagt, kjøpes fra både kommersielle og ideelle leverandører. Unntaket er trygghetsalarmer, hvor det kun er kjøp fra kommersielle leverandører.

Kunnskapsoppsummeringen er gjennomført på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, etter metodikken scoping review. Den viser at førstelinjeledere i sykehus begrenses av strukturelle forhold ved at mange sykehus er blitt store, komplekse organisasjoner med mange ledernivåer og store kontrollspenn - og hvor det enkelte steder ikke er stedlig ledelse. Oppsummeringen viser samtidig at førstelinjeledere har noe handlingsrom innenfor egen enhet og at de kan gjøre endringer innenfor rammene de har, men at de organisatoriske rammene er i konstant endring. I fremtiden vil en stadig mer digitalisert hverdag spille inn og nye reformer, som pakkeforløp, stille større krav til endring også i førstelinjen.

Oxford Research har sammen med Agenda Kaupang, professor emeritus Frederik Zimmer, partner i Wiersholm, Bettina Banoun og førsteamanuensis Sunniva Christina Bragdø-Ellenes gjennomført en ekstern gjennomgang av Skatteklagenemnda. Oppdragsgiveren er Finansdepartementet. Hensikten med gjennomgangen er å foreslå tiltak for en effektiv klagesaksbehandling. Gjennomgangen er utført i tidsperioden oktober 2018 til 1. april 2019.

Utviklings- og effektiviseringsprosjektet i Ullensaker 2019–2022 har sett på muligheter for å skape økonomisk handlingsrom for kommunen i årene framover. Agenda Kaupang har bistått Ullensaker med en økonomisk analyse av hele kommunens regnskap for 2017. Analysen har vært et sentralt utgangspunkt og arbeidsdokument for fire arbeidsgrupper, som har jobbet med å finne ut hvordan besparelser best kan gjennomføres, og hvordan man eventuelt kan styrke inntektssiden i perioden 2019–2023 innen de ulike sektorene i kommunen. En egen arbeidsgruppe i kommunen gjort en kritisk gjennomgang av foreslåtte investeringer, med tanke på å redusere nivået til et minimum, og beskrivelse av konsekvensene ved å utsette eller stryke tiltakene. Arbeidet har blitt utført i nær dialog med kommunen i perioden fra august 2018 og fram til mars 2019.

Prosjektet er organisert med rådmannens ledergruppe som styringsgruppe og et utvidet Formannskap, inkludert alle gruppelederne i kommunestyret og representanter fra de tillitsvalgte og verneombud, som referansegruppe. Denne rapporten oppsummerer arbeidet.

Agenda Kaupang AS har vært engasjert av Evenes kommune for å bistå kommunen med planmessige forhold i forbindelse med Luftforsvarets reetablering av Evenes flystasjon. Luftforsvaret skal i løpet av få år etablere rundt 650 arbeidsplasser på Evenes flystasjon, de fleste innenfor luftforsvaret. I tillegg vil rundt 300 rekrutter være til stede på flystasjonen.

Regionale virkninger av oppbygging og drift av flystasjonen er drøftet i rapporten. Den er et kommunalt supplement til den regionale rapporten, beregnet for intern planlegging i Evenes kommune. Rapporten tar utgangspunkt i et scenario, eller kanskje heller en visjon, for Evenessamfunnet i 2030, når flystasjonen er ferdig oppbygd. Denne visjonen fungerer også som et sammendrag, som viser hvordan man gjennom hardt arbeid og kloke strategiske grep kom fram til et slikt samfunn.

På oppdrag fra bydelene Alna, Bjerke, Grorud, og Stovner i Oslo kommune dokumenterer rapporten en omfattende kartlegging av tverrfaglig samarbeid innen tjenestene på oppvekstfeltet. Rapporten er laget med midler fra Groruddalssatsningen. Formålet med kartleggingen har vært å skape et kunnskaps- og beslutningsgrunnlag som bydelene kan bruke til både til videre utviklingsarbeid i det tverrfaglige samarbeidet i tjenestene, og for å legge til rette for målrettet arbeid med kompetanseheving på ledernivå.

Datagrunnlaget i rapporten bygger på individuelle intervjuer, fokusgruppeintervjuer, og arbeidsgrupper med oppvekstsjefer, seksjonssjefer, teamledere og utvalgte medarbeidere, samt en omfattende spørreundersøkelse hvor både ledere og medarbeidere i tjenester for barn og unge i de fire bydelene har deltatt.

"Velferdsstatens frontlinjearbeidere er blant de yrkesgruppene som er mest utsatt fra trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet. Men det er ikke oppmerksomhet fra sjefen."

Klikk på "Les mer" for hele artikkelen, publisert i Stat & Styring (betalartikkel).

Agenda Kaupang har bistått Kvam kommune med en tjenesteanalyse av pleie- og omsorgstjenestene i kommunen. Gjennomgangen har vært rettet mot organisering, kvalitet, effektiviseringspotensial, dimensjonering og innretning av de ulike tjenestetilbudene.

Bakgrunnen for analysen har vært kommunestyrets bekymring for den økonomiske situasjonen. Tross høyere inntekter enn i en gjennomsnittlig kommune, er gjelden høy og driftsutgiftene øker. Det gir en noe krevende økonomisk situasjon, og et behov for omstilling. I denne konteksten er det viktig å tenke at utviklingen og kvaliteten må stå i forhold til det økonomiske handlingsrommet. I praksis betyr dette at Kvam herad, i tillegg til å tenke fremover når det gjelder kvalitet, også må tenke kostnadseffektivitet.

Arbeidet har blitt utført i samarbeid med kommunen høsten 2018. Les hele rapporten via linken under.

En rekke norske byer og kommuner arbeider nå med prosjekter innenfor rammen av det som kalles «smarte byer» eller «smarte kommuner». Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ønsket å finne ut mer om kommunenes håndtering og inngang i dette temaet generelt, og om kommunen opplever at det er hindringer eller barrierer som gjør at potensialet som ligger i å arbeide for å oppnå en smart by/kommune ikke kan utnyttes fullt ut. Eksempler på slike hindringer kan være juridiske begrensninger i lovverk, forskrifter og retningslinjer, varierende og svak kompetanse på området, manglende erfaringer, lite ressurser, mangelfull infrastruktur, organisatoriske forhold mv. Denne kartleggingen prøver å gi svar på dette.

Som del av arbeidet har vi gjennomført en spørreundersøkelse, gjort dokumentstudier, og intervjuet rådmenn, smartby-koordinatorer, kommunalsjefer, fageksperter og prosjektledere i et utvalg smartby-kommuner. Vi har også snakket med mange aktører innen "smartby-økosystemet" i Norge,

Dette er den tredje hovedrapporten i følgeevalueringen av Helsedirektoratets forsøksordning med statlig finansiering av kommunale helse- og omsorgstjenester. Rapporten analyserer hvordan utviklingen har vært i løpet av de to årene forsøket har pågått. Den beskriver og vurderer hvilke effekter forsøket kan ha hatt på utviklingen i kommunene, og om de overordnede målene for forsøket blir nådd. Følgende overskrifter oppsummerer funnene i rapporten:

- Forsøket har gitt mer profesjonell tildelingspraksis og økt kompetanse i kommunen
- Forsøket har økt kostnadene til tjenestene, men ikke antall brukere
- Forsøket gir økte utgifter for staten og et overskudd for kommunene
- Mekanismene i finansieringsmodellen har i liten grad påvirket kommunene
- Metodisk utfordrende å generalisere effektene av forsøket

Rapporten er utarbeidet på oppdrag for Helsedirektoratet. Agenda Kaupang og Proba Samfunnsanalyse står ansvarlig for innholdet i rapporten.