Rapport

Evaluering av Barnesakkyndig kommisjon og vurdering av utvidet ansvarsområde

Evaluering av Barnesakkyndig kommisjon og vurdering av utvidet ansvarsområde

Barnesakkyndig kommisjon ble etablert i 2010. Agenda Kaupang, i samarbeid med Annika Melinder, Else-Marie Augusti, Camilla Bernt, fikk i oppdrag av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet å evaluere om etableringen av Barnesakkyndig kommisjon har vært i tråd med formål og hensikt. Evalueringen har konsentrert seg om problemstillinger definert av departementet. Evalueringens ulike problemstillinger har krevd bruk av flere metoder i datainnhentingen. Vi har benyttet oss av dokumentstudier, spørreundersøkelser, intervjuer, gjennomgang av Barnesakkyndig kommisjons merknader i sakkyndige rapporter og bruk av kommisjonens merknader i fylkesnemnd- og domstolsavgjørelser. Basert på problemstillingene gir vi en samlet vurdering av Barnesakkyndig kommisjon. Til slutt i rapporten gir vi våre anbefalinger for forbedring og videre utvikling av kommisjonen.

Årstall: 2015

Forfattere: Gitte Haugnæss, Odd Helgesen, Dag Stokland

Last ned


Rapport

Evaluering av Arbeidstilsynet

Evaluering av Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet gjennomgikk en omorganisering i 2005 som innebar en helt ny organisering av virksomheten, både sentralt og ytre etat. Hensikten var å lage en mer effektiv organisasjon som hadde all fagkompetanse ute i den operative virksomheten, og en strategisk kjerne i et lite, styringsorientert direktorat. Gjennom denne evalueringen ønsket Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) å ta rede på om intensjonen med omorganiseringen var nådd.

Oppdraget har vært utført av et team bestående av konsulenter fra Agenda Kaupang og forskere fra Proba Samfunnsanalyse. Vi har søkt å finne besvare oppdraget ved å se på hva som har skjedd siden omorganiseringen: hvordan Arbeidstilsynet er organisert og styrt, hvordan det løser sine oppgaver og bruker sine ressurser, hva det oppnår av resultater og hvordan det samarbeider med andre. Det har gitt grunnlaget for å sammenfatte noen systematiserte betraktninger av hva som fungerer bra, og hva det er viktig å justere i videreutviklingen av organisasjonen.

I tillegg til en mengde skriftlige dokumenter, har hovedkilden til informasjon vært lederne og medarbeiderne i Arbeidstilsynet, hos samarbeidspartnere og i ASD som overordnet departement.

Årstall: 2015

Forfattere: Audun Korsvold, Morten Stenstadvold, Per-Trygve Hoff

Last ned


Rapport

Evaluering av Direktoratet for forvaltning og IKT, Difi

Evaluering av Direktoratet for forvaltning og IKT, Difi

Evalueringen viser at Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) gjennomgående har levert i henhold til konkrete bestillinger og oppgaver i tildelingsbrev og styringsdialog. Difi har imidlertid ikke levert i henhold til departementets mål og omgivelsenes forventninger om at Difi skal være en strategisk pådriver for endring og fornyelse i forvaltningen, og samordning når det gjelder digitalisering i offentlig sektor. At Difi ikke har lyktes med å være en strategisk pådriver, skyldes først og fremst at Difi har manglet de nødvendige rammebetingelsene, Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) tendens til detaljstyring av Difi, at oppgaver og kompetanse på viktige områder er fragmentert (ligger henholdsvis i KMD, Direktoratet for økonomistyring og Difi), men også forhold i Difi.

For å utvikle Difi i en mer strategisk retning foreslår vi at det tas tre hovedgrep med tilhørende tiltak: 1) Konsentrere Difis kjernevirksomhet til den strategiske pådriver- og samordningsrollen for forvaltningsutvikling og IKT, 2) Styrke Difis faglige relevans og nytte, og 3) Gi Difi sterkere virkemidler. Det er i tillegg behov for å rydde i uklare grensesnitt mellom Difi og Brønnøysundregistrene/Altinn og mellom Difi og DFØ.

Årstall: 2014

Forfattere: Gitte Haugnæss, Dag Stokland, Gjermund Lanestedt, Morten Stenstadvold, Per-Trygve Hoff

Last ned


Rapport

Evaluering av Statens pensjonskasse: har tilknytningsformen som forvaltningsbedrift fungert etter hensikten?

Evaluering av Statens pensjonskasse: har tilknytningsformen som forvaltningsbedrift fungert etter hensikten?

Agenda Kaupang i samarbeid med Jon Hippe har på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) undersøkt om formålet med omdanning av Statens pensjonskasse (SPK) til forvaltningsbedrift er oppfylt, og om modellen som nettobudsjettert virksomhet har fungert som forutsatt og gitt økt effektivitet, handlefrihet og omstillingsevne. På denne bakgrunn er det vurdert eventuelle behov for endringer i tilknytningsformen. Evalueringen beskriver SPKs formål, organisasjon, tjenester, resultater og rammebetingelser i perioden 2001-2013, og vurderer om forvaltningsbedrift er en hensiktsmessig tilknytningsform også fremover. Evalueringen har vært av kvalitativ karakter, basert på dokumentstudier, statistikk og ca. 40 intervjuer med ledere og nøkkelmedarbeidere i og utenfor SPK. En referansegruppe med medlemmer fra ASD, Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og SPK har bistått i arbeidet.

Årstall: 2014

Forfattere: Audun Korsvold, Gitte Haugnæss, Tom Schjetne

Last ned


1 7 8 9