Agenda Kaupang har på oppdrag for Asker og Bærum kommuner undersøkt kommunenes tjenester til øyeblikkelig hjelp. Rapporten viser at legevakten og fastlegetjenesten gir gode og forsvarlige tjenester overfor innbyggerne i de to kommunene, og innbyggerundersøkelsen viser at innbyggere i all hovedsak er fornøyde med tilbudet.
Sentrale utfordringer rapporten peker på er:

- Innbyggerne i Asker og Bærum har et godt og forsvarlig øyeblikkelig hjelp-tilbud pr. i dag, men befolkningsvekst, flere eldre innbyggere, høye forventninger og nye lovkrav utfordrer dagens praksis
- Legevaktens rolle som akuttmedisinsk beredskap utfordres
- For mange pasienter med lav medisinsk hastegrad benytter pr. i dag legevakttilbudet
- Innbyggerne får for dårlig informasjon om øyeblikkelig hjelp-tilbudet
- Tilgjengeligheten hos fastlegen er avgjørende for kommunenes øyeblikkelig hjelp-tilbud
- Telefontilgjengeligheten på Legevakten og hos fastlegene er ikke tråd med forskriftskravet
- Det er behov for bedre informasjon, rutiner og organisering av samarbeidet mellom Legevakten og fastlegene
- Det er manglende kvalitet på styringsdata for å kunne videreutvikle øyeblikkelig hjelp-tilbudet

Agenda Kaupang anbefalte kommunene å tydeliggjøre ansvarsfordelingen mellom fastlegene og legevakten, og velge en strategi for utvikling av legevakten og fastlegetjenesten der øyeblikkelig hjelp fortsatt i hovedsak utføres av fastlegene. Anbefalingen «En legevakt for alle, men ikke for alt», innebærer strammere behovsvurdering og styring av hvilke pasienter som skal benytte tilbudet ved legevakten.

På oppdrag fra fylkesdirektør Solveig Olsen Fjærvik i Østfold fylkeskommune har Agenda Kaupang utført en gjennomgang av karriereveiledningen i Østfold.

Gjennomgangen av karriereveilendingen i Østfold har som mål å besvare hvordan helheten i karriereveiledningen fungerer i Østfold. I NOU 2016:7 identifiseres fire dimensjoner som må være på plass for at man skal kunne snakke om et helhetlig system for karriereveiledning. Disse dreier seg om a) tilgang til karriereveiledning, b) innhold i tjenestene c) sammenhengen mellom de ulike delene i karriereveiledningssystemet og d) kvalitet og profesjonalitet.

Av pedagogiske hensyn har vi valgt å strukturere denne rapporten rundt fire overordnete problemstillinger som i sum vil ivareta dimensjonene nevnt ovenfor. Disse problemstillingene er:

1. Hvilke aktører eksisterer på karriereveiledningsfeltet i Østfold og hva er deres rolle?
2. Hva slags tjenester tilbyr de ulike aktører og hvordan er tilgangen på disse tjenestene?
3. Hvordan fungerer samspillet mellom de ulike aktørene i Østfold generelt og samarbeidet
mellom ungdomsskole og videregående skole spesielt?
4. I hvilken grad fungerer karriereveiledningen i Østfold med kvalitet og profesjonalitet?

Vår samlede vurdering er at utdanningsprogrammet for barnefaglige sakkyndige har bidratt til å styrke kandidatenes kompetanse knyttet til barnefaglig sakkyndigarbeid i tråd med formålet, men at programmet bør styrkes og forbedres. Oppbygningen av utdanningsprogrammet med en kombinasjon av samlinger, veiledning og praksis, vurderes som god. Innholdet på samlingene fremstår i hovedsak også som godt og dekkende, men det kan være behov for å styrke fokuset på enkelte temaer, og det er viktig å sikre tilstrekkelig vekt på erfaringsutveksling og trening på samlingene. Praksis og veiledning vurderes som helt avgjørende for utbyttet av utdanningsprogrammet.

Praksis bør kobles tettere til utdanningsløpet, og veiledningen må styrkes, struktureres og kvalitetssikres. Det bør også innføres en godkjenningsordning, som gjør det mulig å kvalitetssikre deltakernes ferdigheter, kunnskap og kompetanse ved gjennomført utdanning. Vi knytter større usikkerhet til hvorvidt formålet med registeret kan sies å være oppnådd. Evalueringen indikerer at målgruppene for bruk av registeret er usikre på om listen er et kvalitetsstempel. Det savnes også mer utfyllende opplysninger om de sakkyndiges kompetanse og erfaring som kan gjøre det lettere for oppdragsgivere å vurdere hvilke sakkyndige som kan ha særskilte faglige forutsetninger for et aktuelt oppdrag. For å imøtekomme dette vurderer vi at det er behov for et system for kontroll, tilsyn og sanksjoner overfor sakkyndige i registeret, krav til mer faglig oppdatering av sakkyndige og flere opplysninger om de sakkyndige som står oppført i registeret. Organisering og styring av utdanningsprogrammet vurderes som for svak, og programmet kan være noe underfinansiert. Vi skisserer alternative løsninger for framtidig organisering som bør utredes nærmere.

Oppdraget er utført for Barne- og likestillingsdepartementet.

Utredningen viser at Husbanken er en profesjonell forvalter av tilskudd og lån og rådgiver overfor kommunene. Kommunene og viktige samarbeidspartnere gir generelt Husbanken gode tilbakemeldinger. Når det gjelder forbedringer, bør Husbanken styrke rollen som faglig rådgiver overfor Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og kontrollen og oppfølging av tilskudd som forvaltes av kommunene bør bli bedre. Videre er det behov for å tydeliggjøre Husbankens rolle i planlegging av en sosial boligpolitikk. Husbanken har tatt et godt grep om digitaliseringsutfordringen, men potensialet framover er betydelig, og det bør utvikles en strategi for et langsiktig digitaliseringsløp. Husbanken har en komplisert organisasjon. Styrken ved dagens organisering er praksisnærhet til kommunene. Utfordringene er at organiseringen med nasjonale fagansvar som er lagt til regionene, gjør det krevende å utvikle en enhetlig praksis og en helhetlig utvikling av fag-/virkemiddelporteføljen. I tillegg blir styringsstrukturen komplisert og ressurskrevende.

Utredningen foreslår derfor at en fremtidig organisering av Husbanken bør ta utgangspunkt i følgende tre kriterier: 1) Regionenes oppgaver mot kommuner og andre sentrale lokale aktører bør i større grad rendyrkes og ytterligere profesjonaliseres. 2) Sterkere sentralisering og samordnet styring av fagutviklingen, og mellom fag- og IT-utvikling. 3) Legge til rette for tydeligere ledelse og styring. Utredningen anbefaler fortsatt regional tilstedeværelse, men det kan være grunnlag for å konsentrere tilstedeværelsen i færre regioner. Utredningen viser at KMDs overordnede styring fungerer godt, men at det er potensial for større innslag av en strategisk- og utviklingsorientert styrings- og fagdialog.

Rapporten er utarbeidet i samarbeid med Proba.

Dette KS FoU-prosjektet har hatt som målsetting å vurdere om kurativ legetjeneste i kommunene kan ledes. Endringer innen helse- og omsorgstjenestene gir kommunene et behov for å lede legetjenesten i en retning som er ønskelig for det kommunale tjenestetilbudet. Erfaringsmessig er dette krevende i mange kommuner. Et overordnet mål for dette FoU-prosjektet har derfor vært å kartlegge og analysere i hvilken grad kommunenes handlingsrom for å utøve god ledelse av sin legetjeneste er tilstrekkelig, og hvorvidt kommunene benytter seg av dette handlingsrommet.

I rapporten presenterer vi funn fra hvordan 15 kommuner vurderer problemstillingen og analyser tilknyttet disse. Totalt er det intervjuet 134 informanter, hvorav de fleste kommer fra kommunene. Det er også gjennomført studiebesøk i Finland. Vi har intervjuet representanter fra berørte fagorganisasjoner, direktorater mv. Datagrunnlaget i rapporten er hentet fra dokumentstudier, spørreundersøkelser og dybdeintervjuer i kommuner.

Hovedinntrykket i utredningen er at utvalgskommunene i liten grad benytter seg av dagens tilgjengelige virkemidler og handlingsrom for å utøve god ledelse av sin legetjeneste. Samtidig er kommunenes handlingsrom i styringen av fastlegene noe begrenset.

Dette prosjektet er gjennomført på oppdrag fra KS. Prosjektet omhandler kommunenes dekningsgrad av heldøgns omsorg, og undersøker muligheten for en mer lik praksis for beregning av behovet for heldøgns omsorg i kommunene, og hvorvidt dette lar seg overføre til et nasjonalt nivå. Prosjektet har vært gjennomført i et samarbeid mellom VID vitenskapelige høgskole (tidligere Diakonhjemmet høgskole) og Agenda Kaupang. VID vitenskapelige høgskole har vært prosjektleder, ved professor Liv Wergeland Sørbye.

De overordnede spørsmålene i prosjektet har vært om det er mulig å tenke seg en mer lik praksis for beregning av heldøgnstilbud i kommunene, og om en slik praksis lar seg overføre til et nasjonalt nivå. Konklusjonen er at norske kommuners dekningsgrad innen heldøgns omsorg er høy, sammenliknet med de andre nordiske landene. Samtidig er det et potensial for å satse mer på tjenester på lavere trinn i omsorgstrappen, samt å se hele boligplanleggingen under ett.

Som del av prosjektet har det vært gjennomført en rekke informantintervjuer, en dialogkonferanse med referansegruppen, berørte aktører og eksperter på området.

Denne utredningen for Norges forskningsråd ser på tilgangen til helsedata for forskningsformål. Vi finner at en effektiv utnyttelse vanskeliggjøres av fragmenteringen av databehandleransvaret, kompliserte lov- og regelverk og byråkratiske rutiner. I dag tar det unødig lang tid for forskningsprosjektene å få tilgang til data. Dette gjør sannsynligvis at potensialet som ligger i nasjonens helsedata ikke utnyttes. Vi ser også på hvordan våre naboland har tilrettelagt for forskeres tilgang til helserelaterte persondata.

I utredningen anbefaler vi blant annet:

• Det bør etableres en felles tilgangstjeneste for forskning og annen sekundærbruk, som gir en enklere tilgang til helsedata fra sentrale kilder.
• Mulighetene for å innlemme funksjonene til de forskningsetiske komiteene i den nye tilgangstjenesten, bør vurderes.
• Tilgangen til demografiske og sosioøkonomiske persondata til helseforskningsformål må bedres, gjennom lovendringer og/eller egnede praktiske arrangementer.
• Tilgangstjenesten bør omfatte gode veilednings- og støttetjenester, for eksempel variabeloversikter, dokumentasjon av kvalitet, analyseplattform, lagringsfasiliteter og kurs.
• Forskningsrådet må videreføre sin rolle som pådriver og derved bidra til at norsk helseforskning blir mer effektiv, blant annet gjennom digitaliseringstiltak i sektoren.
• Myndighetene må samordne sine overordnete digitaliseringsstrategier, og i større grad se digitalisering, lov- og regelverksutvikling, finansieringsbehov og organisering under ett.

Evalueringen viser at mange (nær halvparten) av de rammede er tilfreds med den psykososiale oppfølgingen de har fått, men det er stor variasjon i tilfredshet blant de rammede. Helsemyndighetene valgte å basere den psykososiale oppfølgingen på godt etablerte strukturer og prinsipper for psykososial oppfølging. Kommunemodellen ble valgt for oppfølging av de rammede fra Utøya og bedriftsmodellen (HMS-modellen) for rammede i Regjeringskvartalet. Dette synes å ha vært en riktig og god tilnærming, selv om grensesnittet mellom de to modellene har vært for utydelig når det gjelder ansvaret for oppfølging av rammede i Regjeringskvartalet. Prinsippene om proaktiv oppfølging har hatt tilslutning og ligget til grunn for oppfølgingen, men familieperspektivet har vært for svakt. Noe ble gjort likt i våre ti casekommuner, det meste ble imidlertid gjort ulikt, men alle casekommunene oppfattet seg som proaktive i oppfølgingen av de rammede. Det er flere forhold i evalueringen som belyser hva som kan ha hatt betydning for de rammedes tilfredshet med oppfølgingen. Hvordan kontaktpersonrollen har fungert, synes imidlertid særlig å ha hatt betydning. Bedriftsmodellen i Regjeringskvartalet var ikke rigget for en så stor katastrofe som den som rammet 22. juli, og fungerte på tross av, og ikke på grunn av godt tilpasset planverk, organisering og ressurser for oppfølging. Helsedirektoratet har hatt en aktiv rolle i utvikling og oppfølging av det psykososiale arbeidet. Basert på funn i evalueringen, angir rapporten hvilke forutsetninger som bør være på plass for at den psykososiale oppfølgingen skal fungere bedre ved eventuelle fremtidige store kriser og katastrofer.

Oppdragsgiver har vært Helsedirektoratet.

Agenda Kaupang og Rambøll Management Consulting har gjennomført utredningen «Bruk av evaluering i statlig styring», på oppdrag fra og i samarbeid med Direktoratet for økonomistyring.

Målsettingen med utredningen har vært å få mer kunnskap om hvordan evaluering benyttes som verktøy i statlig styring i dag, og hva som er eventuelle forbedringsområder når det gjelder evalueringers relevans, nytte og bruk i statlig styring og utvikling. Vurderingene er basert på en spørreundersøkelse basert på et representativt utvalg fra evalueringsportalen og hvor 54 oppdragsgivere for konkrete evalueringsrapporter har gitt tilbakemelding. I tillegg har vi gjennomført intervjuer med 31 ledere og nøkkelpersoner i 18 departementer og underliggende virksomheter. Vi har også gått igjennom eksempler på policyer og retningslinjer for noen av
departementene og virksomhetene.

Utredningen viser samlet sett at evalueringer oppleves som et nyttig verktøy som grunnlag for styring, politikkutvikling og fagutvikling.

På oppdrag av Grenlandsrådet har Agenda Kaupang, i samarbeid med Jørund Nilsen (eget selskap), utredet fordeler og ulemper ved en modell med sammenslåing av alle seks Grenlandskommunene og en modell der dagens kommunestruktur fortsetter. Kommunestrukturen drøftes i lys av kommunenes rolle som samfunnsutviklere, tjenesteytere, myndighetsutøvere og lokaldemokratisk arena og regjeringens ekspertutvalg og deres kriterier for kommunestrukturen. Utredningen drøfter også om en ny kommune har potensial til å overta nåværende fylkeskommunale og statlige oppgaver. Rapporten gir anbefaling om hvilket alternativ som utrederne mener best ivaretar kommunereformens intensjoner, slik de bl.a. fremstår i ekspertutvalgets utredninger og stortingsproposisjoner.

Evalueringen er gjennomført av Jørund K. Nilsen, Kjell E. Værnor, Erik Holmelin og Finn Arthur Forstrøm. Arbeidet har pågått i perioden fra august til desember 2015.