Denne evalueringen har gått gjennom og vurdert to tilskuddsordninger på barnevernsområdet: tilskudd til drift av organisasjoner i barnevernet og tilskudd til utviklings- og samhandlingsprosjekter i barnevernet. Formålet med evalueringen har vært å gi BFD et grunnlag for å vurdere om

► tilskuddene bidrar til å nå den enkelte ordningens mål
► hvorvidt ordningene treffer behovene til målgruppen
► tilskuddene blir forvaltet på en ressurseffektiv måte

Agenda Kaupang har vurdert tilskuddsordningene og forvaltningen av dem opp mot kriteriene effektivitet, måloppnåelse og treffsikkerhet.

Datainnsamlingen i evalueringen har bestått av dokumentgjennomgang samt intervjuer med representanter fra både forvaltningen og utvalgte organisasjoner. Det har også vært gjennomført en elektronisk spørreundersøkelse blant organisasjoner i mottakergruppen for tilskuddene.

På et overordnet nivå mener vi begge tilskuddsordningene forvaltes effektivt, bidrar til å nå målene med ordningene, og treffer målgruppen, utsatte barn og unge og deres familier. Samtidig finner vi også forbedringsmuligheter knyttet til begge tilskuddsordningene.

Rapporten er en deskriptiv sammenstilling av vurderinger og drøftinger fra en erfaringsdelingssamling mellom fylkesmannsembetene 9. oktober 2019 i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Temaet for erfaringsdelingen var inndelingen og den organisatoriske endringen av fylkesmannsembetene.
Deltakere var fylkesmenn og assisterende fylkesmenn i alle embetene samt lederen av Fylkesmennenes fellesadministrasjon (FMFA), til sammen 21 personer.

"Tverrfaglig samarbeid for å sikre helhetlige tjenester til kommunens innbyggere står sentralt innenfor oppvekstfeltet. Samtidig har det ofte vist seg vanskelig å lykkes med det tverrfaglige samarbeidet i praksis."

Klikk på "Les mer" for hele artikkelen, publisert i Stat & Styring (betalartikkel).

Ekom-infrastrukturen danner grunnmuren for digitaliseringen i kommunal sektor. I denne rapporten har Analysys Mason AS i samarbeid med Agenda Kaupang kartlagt og beskrevet status for ekom-infrastrukturen i Norge, drøftet og analysert mål og ambisjonsnivå for ekom-infrastrukturen i årene fremover, samt vurdert og foreslått tiltak og virkemidler for å sikre måloppnåelse.

Når man skal ta stilling til hva som er god nok ekom-infrastruktur for å sikre stabile digitale innbyggertjenester i kommunene i årene fremover, må både dekning, kapasitet og robusthet i faste og mobile bredbåndsnett inngå i vurderingen. For den videre digitaliseringen i kommunal sektor blir det viktig at både nasjonale, regionale og kommunale myndigheter har et bevisst forhold til mål og virkemidler for å oppnå god nok ekom-infrastruktur.

Rapporten er strukturert i tre hovedkapitler. Etter en innledende nåsituasjonsbeskrivelse, drøfter og analyserer vi mål og ambisjonsnivå for ekom-infrastrukturen. Til slutt vurderer og foreslår vi tiltak og virkemidler for å oppnå mål for dekning, kapasitet og robusthet i ekom-infrastrukturen.

Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra KS.

Gjennom folkehelseloven og ulike særlover har kommunene ansvar for å sørge for et godt oppvekstmiljø for innbyggerne. Denne rapporten presenterer og drøfter regelverket som styrer kommunenes evne til å få til gode oppvekstmiljøer, også for barn i private barnehager. Klarer kommunene å få til et tett samarbeid med private barnehager om tidlig innsats? Trenger kommunene bedre virkemidler for å få med de private barnehagene i arbeidet med et godt oppvekstmiljø?

Rapporten peker på tre mulige veier å gå, hvis regelverket som styrer private barnehager skal gi kommunene større mulighet til å inkludere private barnehager i sitt helhetlige arbeid for barn under opplæringspliktig alder:

1. øke minstekravet til tjenestene ved å endre særlovene. Dette er den mest vanlige måten å styre tjenestekvalitet på i velferdstjenestene.
2. gi større fullmakter til kommunene som barnehagemyndighet. Dette vil gi mer variasjon og sterkere lokalpolitisk styring av tjenesten.
3. styre gjennom kontrakter, slik man gjør i pleie og omsorg og tekniske tjenester.

Rapporten er utarbeidet for KS og er en mulighetsstudie.

KS har i dag, som moderorganisasjon, ansvaret for leveranse av en rekke felleskomponenter og fellestjenester utviklet med midler fra medlemmene, og flere er på vei. Selve driften av tjenestene utføres av andre selskaper enn KS, men det er KS som har det operative ansvaret for å ivareta drift og forvaltning av tjenestene.

Rapporten er utarbeidet for KS. Oppdragets formål har vært å beskrive og vurdere de svenske og danske modellene for digitalisering av kommunal sektor, med sikte på læring og overføring til norske forhold.

Oppdraget er utført på bakgrunn av dokumentgjennomgang, intervjuer og samtaler med informanter i Danmark og Sverige.

"Vi mener virksomhetene må reformulere og refokusere mål, strategier og budsjettmessige prioriteringer. Alle offentlige ledere må følge opp og gå i bresjen for effektivitet i datainnsamling, god datakvalitet, datadeling og god utnyttelse av data både i eksisterende tjenesteproduksjon og til nye innovative anvendelser", skriver Gjermund Lanestedt i denne kronikken.

Klikk på "Les mer" for hele kronikken, publisert i Digi.no.

Denne rapporten er laget på oppdrag av rådmannen i Grimstad kommune som første fase i prosjekt økonomisk handlingsrom 2020–2023, som skal gå fram til september 2019.

Agenda Kaupang har bistått Grimstad med en økonomisk analyse av hele kommunens regnskap for 2018. Analyserapporten vil være et sentralt utgangspunkt og arbeidsdokument for de tre arbeidsgruppene som skal jobbe med å komme fram til forslag til effektiviserings- og utviklingstiltak for perioden 2020–2023 innen de ulike sektorene i kommunen.

Arbeidet i analysefasen har blitt utført i nær dialog med kommunen i perioden februar–april 2019. Prosjektet er organisert med rådmannens ledergruppe som styringsgruppe og et utvidet Formannskap, inkludert alle gruppelederne i kommunestyret og representanter fra de tillitsvalgte og verneombud, som referansegruppe.

Formålet med dette forprosjektet for Riksantikvaren har vært todelt:

• Presentere indikatorer som skal bidra til å beskrive hvordan nåsituasjonen er i henhold til de ovennevnte (jf. kapittel 1.3) temaområdene som Riksantikvaren skisserer som sentrale
• Gi en beskrivelse av hvordan indikatorene kan følges opp gjennom en følgeevaluering.

Arbeidet skal bidra til økt kunnskap om prosessen for overføring av oppgaver og ansvar til fylkesnivået med indikatorer både for Riksantikvarens (og i noen tilfeller Klima- og miljødepartementet) og fylkenes bidrag (regionalforvaltningen) til måloppnåelsen.

Rapporten er en analyse av regnskap og andre KOSTRA-tall for 2018 for Bodø kommune. Formålet med analysen har vært å finne ut hvordan de økonomiske nøkkeltallene for Bodø er, sammenlignet med andre kommuner. Bodø er sammenlignet med effektive kommuner som kanskje har noe å lære bort. Bodø er sammenlignet med Drammen, Kristiansand, Skedsmo, Fredrikstad, Ålesund og Skien samt Kommunegruppe 13, som er kommuner med 20 000–120 000 innbyggere. Hovedkonklusjonen er at Bodø har god tjenestekvalitet, svake finanser og et høyt kostnadsnivå i tjenestene.