"Sykefraværet kan reduseres betydelig hvis man endrer tre faktorer i arbeidsmiljøet. Ledelsens rolle i disse endringene kommer tydelig fram i flere nye studier av disse komplekse problemene."

Klikk på "Les mer" for hele artikkelen, publisert i Stat & Styring (betalartikkel).

"Ledere for de mest digitalt modne virksomhetene har ideer som klart avviker fra det som preger den offentlige debatten, og utfordrer flere utbredte forestillinger om ledelse ..."

Klikk på "Les mer" for hele artikkelen, publisert i Stat & Styring (betalartikkel).

Agenda Kaupang har i samarbeid med Proba gjennomført en omfattende følgeforskningsstudie av KS' sykefraværssatsning «IA-ledelse 2.0 – NED med sykefraværet!» Rapporten er utarbeidet på oppdrag for KS.

Et av hovedfunnene i rapporten er at vi finner en tydelig sammenheng mellom mestringsorientert ledelse, mestringsklima og samlet sykefravær i virksomheter innen helse og omsorg. Virksomheter med mestringsorienterte ledere som er gode på å kommunisere mål, skape mening i arbeidet, og gi sine medarbeidere individuell oppmerksomhet og støtte, har lavere samlet sykefravær. Lederne i virksomhetene med lavt fravær har tro på at de kan påvirke sykefraværet og oppleves av sine medarbeidere som tilstedeværende, delegerende og proaktive. Virksomheter med et sterkt mestringsklima, kjennetegnet av åpenhet, samhold og kollegastøtte, har også lavere samlet sykefravær.

Det fremkommer også i rapporten at sykefraværsarbeidet i kommunene generelt er godt forankret, at kunnskap og verktøy fra NED-prosjektet oppleves om nyttige av ansatte og ledere i deltakerkommunene, og at samarbeidet mellom kommune og NAV synes å ha blitt forbedret som et resultat av NED-satsningen.

Vefsn kommune bruker ressurser innen pleie og omsorg omtrent som andre kommuner, men en større andel av disse ressursene går til institusjonstilbudet til eldre i Vefsn enn i kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. Kommunen bruker lite på bolig med heldøgns omsorg, lite på aktivitetstilbud og relativt lite på hjemmetjenester i forhold til sammenligningskommuner. Av institusjonsplassene er det mange langtidsplasser og liten andel plasser avsatt til korttidsopphold, særlig tiltenkt rehabilitering og avlastning.

Kommunen bruker relativt lite ressurser innen helse, særlig synes forebyggende tiltak være nedprioritert. Kommunen har en lav dekning av fysioterapeuter, mens statistikken viser at kommunen har en høyere dekning psykiatriske sykepleiere og ergoterapeuter enn sammenligningsgrunnlaget, men mange av disse arbeider ikke innen helse.

Agenda Kaupang anbefaler at kommunen følger opp arbeidet i form av konkretisering av hvor de styrkede tilbudene skal være, og hvilke institusjonsplasser som kan legges ned. Arbeidet vil kreve en dreining både faglig, holdningsmessig og innholdsmessig, og konsulentfirmaet anbefaler stort fokus på dette fremover. Rapporten framhever at kommunen har en stor ressurs i frivillige.

Agenda Kaupang har på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet gjennomført en gjennomgang av hjelpemiddelformidlingen: Samhandling og organisering på hjelpemiddelområdet. Rapporten er en av fire delutredninger som er utarbeidet på oppdrag fra det statlige ekspertutvalget som gjennomgår hele feltet.

Rapporten er basert på dokumentstudier, intervjuer med nøkkelinformanter og gjennomgang av konkrete brukercase. Vi har også gjennomført en kvantitativ spørreundersøkelse for å kartlegge kompetanse på hjelpemiddelområdet i kommunene.

Basert på funn i gjennomgangen, peker rapporten på forbedringsområder i hjelpemiddelformidlingen knyttet til ansvarsdelingen mellom stat og kommune, behov for tjenesteutvikling, standardisering og digitalisering samt sterkere nasjonal styring av
hjelpemiddelområdet. Rapporten peker også på at en eventuell endring i arbeidsdelingen mellom stat og kommune vil utløse behov for å se på organiseringen av hjelpemiddelområdet.

Bruk av digitale verktøy og tjenester er i dag en del av hverdagen for de aller fleste. Grunnleggende digital kompetanse er en viktig forutsetning for å kunne delta aktivt i samfunnet og ta i bruk de offentlige digitale tjenestene. Det store gevinstpotensialet i digitaliseringen nås ikke dersom deler at befolkningen ikke klarer å ta i bruk de digitale tjenestene som utvikles. Det er derfor nødvendig at kommunene etablerer et kommunalt lavterskel veiledningstilbud (Digihjelpen-tilbud) som skal bidra med å heve innbyggernes grunnleggende digitale kompetanse. Denne prosjektrapporten beskriver bakgrunnen og behovet for et Digihjelpen-tilbud, deriblant hva som er målsettingen med et slikt tilbud, hvem som er målgruppen og hva grunnleggende digital kompetanse er. Resultatene fra en nåsituasjonsanalyse i kommunene legges frem. Deretter presenteres prosjektets anbefalinger til kommuner som skal etablere eller videreutvikle sitt Digihjelpen-tilbud.

Rapporten avsluttes med noen råd og anbefalinger for det videre arbeidet med Digihjelpen og netthåndboken som skal fungere som en praktisk guide med tips, råd og eksempler til kommunene. Agenda Kaupang bistod prosjektgruppen i Digihjelpen-prosjektet, KS og KMD med å utforme og ferdigstille sluttrapporten og utviklingen av netthåndboken på KS sine nettsider.

Et funksjonelt bad med plass til rullator og uten terskler og dusjkabinett, er viktig for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne bo hjemme og klare seg mest mulig selv. Dermed er det også viktig for ressursbruken i helse- og omsorgssektoren. Alle sentrale rom på samme plan, er også helt vesentlig. Trange bad og sentrale rom på flere nivåer er samtidig hindre som kan være krevende og kostbare å utbedre, noe som er med på å forklare hvorfor mange utbedringstiltak ikke gjennomføres.

Selv om det er mange årsaker til behovet for helse- og omsorgstjenester, indikerer funnene i dette arbeidet at om lag 35 % av de boligene hjemmetjenesten besøker, har fysiske hindre med betydning for ressursbruken i pleie- og omsorgstjenestene. Vi finner at utbedring av fysiske hindre i private boliger kan gi redusert ressursbruk for pleie- og omsorgstjenestene i 30 % av de boligene hjemmetjenestene besøker. Utbedring kan bidra til at brukeren blir mer selvhjulpen i 28 % av boligene, og gi redusert fallrisiko i 34 % av boligene. Direkte effekt på ressursbruken i pleie- og omsorgstjenestene ser vi i form av reduksjon i behovet for hjemmetjenester i 18 % av boligene, og ved at brukeren kan fortsette å bo i nåværende bolig lenger i 30 % av boligene. Hjemmetjenestens arbeidssituasjon blir bedre i 34 % av boligene.

Agenda Kaupang har bistått Melhus kommune med å utarbeide en plan for habilitering og rehabilitering.

Planen munner ut i en tiltaksliste på 10 punkter med en samlet årlig kostnadsramme på rundt 5,9 millioner kroner, der økte ressurser til fysioterapi og ergoterapi er den største utgiften. Andre mindre kostnadskrevende tiltak som etablering av rehabiliteringsavdeling og starte dagrehabilitering, er også foreslått, samt bedre struktur på brukermedvirkning og koordinerende tiltak.

Gevinsten ved innsparinger på andre deler av det kommunale tjenesteapparatet er ikke beregnet, men det er vist til forskning som indikerer innsparinger på rundt 5 millioner kroner for deler av tiltakspakken. For å illustrere både nåsituasjonen og ønsket situasjon, har arbeidsgruppen utviklet en habiliterings- og en rehabiliteringspyramide for Melhus kommune. Den illustrerer både hvilke nivåer et helhetlig habiliterings- og rehabiliteringstilbud i kommunen bør ha, samt størrelsen på målgruppen på de ulike nivåene. De ulike nivåene er deretter vurdert og visualisert i pyramidene etter en fargeskala.

Groruddalssatsingen (GDS) er et partnerskap mellom Oslo kommune og staten, og er en kompleks organisasjon med mange aktører fra både stat og kommune. Det er også en utfordring å søke å kombinere en tydelig styring med betydelig handlingsrom for utvikling og innovasjon. Det må derfor forventes at det tar tid å finne en god arbeidsform.

Arbeidet i den nye Groruddalssatsingen 2017–2026 er kommet godt i gang. Det er likevel et generelt behov for å tydeliggjøre roller og ansvar i programmet. Det kan derfor vurderes om ikke programstyrene bør få en mer rendyrket strategisk rolle. Styrene vil i så fall ha ansvar for utvikling av strategisk retning og handlingsprogrammer og overordnet oppfølging av delprogrammene. Størrelsen på programstyre nærmiljø kan i så fall også vurderes nærmere. Kunnskaps- og prosjektutvikling kan vurderes å legges til en egen faglinje under programstyret i form av faglige arbeidsgrupper og andre arbeidsformer. Dette kan også sikre en bedre kobling til linjeorganisasjonene i bydelene. Programsekretariatene bør i så fall få et større ansvar for prosjektutvikling og -oppfølging.

Funksjonen til koordinerende programsekretariat bør forsterkes og tydeliggjøres, og sekretariatet bør få et større ansvar for koordinering av porteføljen og helheten i programmet. Det er behov for å se nærmere på om arenaene for innovasjon og utvikling, erfaringsdeling og samordning er gode nok på ulike nivåer, og hvilke arenaer som bør være i regi av henholdsvis GDS og linjen. Det er viktig å etablere en felles forståelse av hva det innebærer at aktørenes rolle i et partnerskap primært er å bidra til programmets mål, og ikke de enkelte virksomhetenes mål.

For KS har vi gjennomført en undersøkelse om hvordan fagskolene kan bli strategiske samarbeidspartnere for kommunene i arbeidet med å utvikle nødvendig spisskompetanse i de kommunale tjenestene innen helse/omsorg og oppvekst. Undersøkelsen har hatt som formål å fremskaffe oppdatert kunnskap om kommunenes kompetansebehov som kan dekkes av videreutdanning for fagarbeidere gjennom fagskoleutdanning, og bidra til at kommuner og fagskoler samarbeider bedre om utdanningstilbud som er tilpasset behovet i kommunale tjenester.

Undersøkelsen viser at mange kommuner har kjennskap til fagskolene og deres tilbud, men det er stor variasjon mellom kommunene. Over to tredeler av kommunerespondentene oppgir at deres kommune har medarbeidere med fagskoleutdanning innen helse/omsorg eller oppvekst. Omfanget er størst innen helse og omsorg. På dette området er det hovedsakelig helsefagarbeidere som er målgruppen for fagskoleutdanning. På oppvekstområdet er målgruppen i størst grad assistenter i barnehage og miljøarbeidere på skole/SFO.

Denne undersøkelsen har identifisert både barrierer og tiltak vi vurderer som nødvendige for å skape et mer aktivt samarbeid mellom kommuner og fagskoler.