Mulige organisasjonsformer for den kommunale vann- og avløpssektoren

Vann- og avløpstjenestene i norske kommuner har utfordringer som etterslep i vedlikehold, manglende fornyelse av infrastrukturen, tilgang til kompetanse, økte krav til forsyningssikkerhet og nye rensekrav for avløp.

På oppdrag fra Norsk Vann har Agenda Kaupang og Insam vært rådgivere for å finne mulige organisasjonsformer for den kommunale vann- og avløpssektoren. Prosjektets formål har vært å gi kommunene en oversikt over hva slags alternative organisasjonsformer som kan anvendes innen vann- og avløpstjenestene, og fordeler og ulemper med ulike organisasjonsformer. Videre har vi sett på hvilke erfaringer man i dag har med ulike organisasjonsformer innen vann og avløp, hvilke hensyn som er viktige og hva slags prosess som kan være hensiktsmessig når man vurderer organisering av VA-virksomheten i en eller flere kommuner. Hensikten er at kommunene kan bruke erfaringene i vurdering av mulige organisasjonsformer for sin VA-virksomhet.

At vannforsyning og avløpshåndtering fortsatt skal være et kommunalt ansvar har vært en forutsetning for arbeidet. De juridiske alternative ved samarbeid mellom kommuner er vertskommunesamarbeid, interkommunale oppgavefellesskap, interkommunale selskap eller aksjeselskap. Organisasjonsformer som kan brukes uten samarbeid med andre er innenfor egen kommunale organisering, for eksempel som egen etat eller del av teknisk etat, kommunalt foretak eller aksjeselskap.

Gjennomgang av organiseringen i alle norske kommuner viser at det store flertallet driver VA-virksomheten i egen kommunal regi, uten samarbeid med andre. I de 40-talls kommunene der det er samarbeid, er det vanligste å samarbeide om vannproduksjon og avløpshåndtering, altså grossistleddene. Distribusjonen gjøres i kommunal regi. Kun 4 kommuner samarbeider om hele produksjonskjeden.

Den vanligste organisasjonsformen for samarbeid er interkommunale selskap. Det finnes også eksempler på aksjeselskap, vertskommunesamarbeid eller avtaler om tjenestekjøp. Avstand til vannkilder, antall vannkilder, topografi og bosetningsmønster er eksempler på forhold som har stor betydning for utforming av VA-systemet, og dermed på hvor enkelt det er å etablere teknisk samarbeid med stordriftsfordeler.

De som har etablert samarbeid legger, i tillegg til de geografiske og demografiske forutsetningene, vekt på samtidige investeringsbehov som en viktig grunn til at samarbeidet er etablert. Organisasjonsform i seg selv er ikke viktig. Det som er viktig er at man har et god og omforent begrunnelse for at samarbeid eller selskapsetablering er hensiktsmessig. Godt samarbeid, god eierstyring og tillit mellom partene i samarbeidet fremheves som viktige forutsetninger for at samarbeidet skal fungere godt, og betyr mer en juridisk konstruksjon av samarbeidet.

Rapporten kan leses i sin helhet på Norsk Vann sine hjemmesider.

Ansvarlig i Agenda Kaupang er Christoffer Serck-Hanssen, Jonas Rusten Wang og Bjørn Brox.

Foto: Adobe Stock – Andrey Armyagov