Digitaliseringsarbeidet vil kreve mye av kommunal sektor

Da digitaliseringsminister Nikolai Astrup lanserte regjeringens nye digitaliseringsstrategi på Digitaliseringskonferansen 11. juni, var også kommunene godt representert i salen. Både Difis store, årlige konferanse om digitalisering, som i år ble arrangert for 11. gang, og den nye strategien er i høyeste grad relevant også for kommunene. Strategien har fått navnet Én digital offentlig sektor. Den skal understøtte en sammenhengende digitalisering i hele offentlig sektor, ikke kun statlige virksomheter. Strategien følger dermed kursen som ble pekt ut i stortingsmeldingen Digital agenda (2015-2016).

Hovedgrepene i strategien er mer brukerfokusert tjenesteutvikling og mer effektiv og samordnet utnyttelse av felles IT-løsninger. Blant innsatsområdene i strategien er at brukerne skal settes i sentrum gjennom mer sammenhengende tjenester. Sju sentrale livshendelser skal prioriteres, deriblant det å få barn, miste og finne jobb og det å være ny i Norge. En forutsetning for mer sammenhengende tjenester er at data i større grad deles og gjenbrukes på tvers av virksomheter og sektorer i forvaltningen. Dette er også et av strategiens satsningsområder.

Strategien gir i første rekke føringer på overordnet nivå, på hvordan de statlige virksomhetene og Kommune-Norge skal arbeide med digitaliseringen, og hvordan samarbeidet mellom sektorene skal foregå. Den gir i mindre grad krav og anbefalinger om hvordan virksomhetene og kommunene i praksis skal arbeide med digitalisering, både på strategisk nivå og i det daglige. Dette vil adresseres av Difi i en egen handlingsplan. Digitaliseringen stiller kommunene overfor mange nye og krevende utfordringer. Digitalisering og digital transformasjon må stå høyt på agendaen og gjennomsyre styringen og utviklingen av kommunene fremover. Skal Kommune-Norge lykkes med det digitale skiftet, må både politikere og ledere i kommunene involvere seg, være nysgjerrige på og ta eierskap til utviklingen – det er ikke tilstrekkelig at kun IT-avdelingene engasjerer seg! De som har teknologikompetanse og mest digital forståelse, bør være representert i ledergruppenes diskusjoner om digitaliseringsarbeidet og mulighetene for teknologidrevet endring. Samtidig må ledere og ansatte på alle kommunens oppgaveområder bli flinkere til å se mulighetene for eksempel innen smartby-, lærings- og velferdsteknologi.

En fersk undersøkelse fra SSB, viser at mangelen på digital kompetanse er en stor utfordring for den digitale utviklingen i Kommune-Norge. Hele 42 prosent av kommunene oppgir at nettopp manglende kompetanse i svært stor eller ganske stor grad er til hinder for utviklingen av digitale tjenester i kommunen. Digital transformasjon innebærer å endre de grunnleggende måtene virksomhetene og kommunene løser sine oppgaver på ved hjelp av teknologi. Digital transformasjon handler om teknologi, men like mye også om ledelse, organisasjonskultur og kompetanse blant de ansatte.

Konkrete problemstillinger og utfordringer som ledere i kommuner vil kunne være nødt å ta tak i, er:

• Hvilke digitale tjenester tilbyr kommunen, hvordan bør de tilbys, og hva krever de av underliggende digitale arbeidsprosesser? Hvordan kan digitalisering gi enklere og mer effektive arbeidsprosesser?
• Hvor digitalt modne er de ulike etatene i kommunen, hva er de nødvendige forutsetningene for at de skal kunne gjennomføre vellykket digitalisering av sine tjenester?
• Hva betyr ulike digitale modenhetsnivå mellom etatene med hensyn til hvordan kommunen som helhet bør gjennomføre digitaliseringen? Hvordan kan kommunen styre utviklingsporteføljen på en god måte, når tjenesteområdene har vidt ulike utgangspunkt?
• Hvordan kan kommunen mest effektivt samarbeide med andre kommuner om digitaliseringen? Hva er det særlig hensiktsmessig eller viktig å samarbeide om? Hvordan kan kommunene dra nytte av det som allerede er utviklet og utprøvd i andre kommuner?
• Hvordan kan kommunene praktisk få til et samarbeid om digitalisering med fylkeskommuner, statsforvaltningen, med privat næringsliv og med frivillig sektor?
• De digitale krafttakene gir ofte pukkelkostnader på kort sikt, mens gevinstene kommer senere og hos andre aktører enn dem som har hatt kostnadene. Hvordan kan kommunen best hente ut gevinstene av digitaliseringen, slik at den reelt gir større økonomisk handlingsrom?
• Bør digitaliseringsarbeidet og de digitale ambisjonene uttrykkes i en separat strategi, eller bør digitalisering gjennomsyre kommunens formelle planverk?
• Hvordan finne ut om kommunens ledere og ansatte har den nødvendige digitale kompetanse for fremtiden, og hvorvidt denne utnyttes optimalt? Hvordan dekker kommunen kompetansegapet?

KS har signert den nasjonale digitaliseringsstrategien sammen med regjeringen. Den enkelte kommune bør ta gjennomtenkte strategiske grep på sitt digitaliseringsarbeid, slik at en får en sammenhengende digitalisering på tvers av hele kommunen og gir rammer for en fremsynt digital utvikling. Kommunens strategier og planer bør ta utgangspunkt i de overordene, nasjonale strategiene og føringene, som den nye digitaliseringsstrategien, KS’ digitaliseringsstrategi og de store, statlige utviklingsinitiativene for eksempel innen e-helse.

Agenda Kaupang har ledende fagmiljøer innen digital forvaltningsutvikling og kommuneforvaltning. Vi har en rekke oppdrag innen digitalisering, organisering og utvikling av kommuner. Hvordan  kommunene kan bruke digitalisering for å gi bedre tjenestekvalitet, og en mer effektiv og fremtidsrettet forvaltning, er blant våre kjernekompetanser.

Dersom du ønsker å diskutere med oss hvordan din kommune kan lykkes bedre med digitaliseringen, må du gjerne ta kontakt med Gjermund Lanestedt.