Skip to content
Bilde som viser to hender som holder et rødt hjerte laget av treverk

Vikarbruk i sykehus og kommunale helse- og omsorgstjenester

Agenda Kaupang har sammen med Fafo og Samfunnskøonomisk Analyse gjennomført et prosjekt som viser omfanget av vikarbruk i helse- og omsorgstjenestene, hvordan og hvorfor bruken varierer og hvilke erfaringer ledere og ansatte har gjort seg. 

En stor del av helse- og omsorgstjenestene utøves av vikarer og ansatte i små deltidsstillinger. Slik har det vært lenge. Studien viser at en stor og økende del av helse- og omsorgstjenestene utføreres av vikarer og fast ansatte som tar ekstravakter. Noe av dette er planlagt, men mye skjer ad-hoc som følge av ubesatte stillinger og fravær blant fast ansatte. I 2022 utgjorde dette om lag 20 prosent av totale lønnskostnader.

I 2021 brukte kommunene og helseforetakene 3,4 mrd. kroner til innleie av helsepersonell fra vikarbyrå. Vikarbruken målt med utgangspunkt i kroner innleie fra vikarbyrå, er doblet siden 2012. Innleie utgjorde i 2021 anslagsvis 1,8 prosent av summen av lønnskostnader og vikarutgifter i kommunene helse- og omsorgstjenester, og tilsvarende andel i helseforetakene. Innleie fra vikarbyrå er lite utbredt, men økende. Kostnadene ved innleie fra vikarbyrå er ca. 2,5 ganger så høy som kostnadene ved å bruk av fast ansatte. Dette innebærer at hver tiende vikarkrone og hver tjuefemte vikartime gikk til et vikarbyrå.

Behovet for vikarer er en følge av at fast ansatte ikke kan dekke alle vakter, og at hensynet til sårbare pasienter og brukere gjør at det er få oppgaver som kan utsettes. Forklaringene på det store vikarbehovet kan deles i tre hovedgrupper: Det er for det første mange ubesatte stillinger og vakter som følge av rekrutteringsproblemer. Dette trekkes fram i spørreundersøkelsen som den faktoren som forklarer mest av vikarbehovet. Mange tjenestesteder har lav grunnbemanning som raskt genererer vikarbruk ved fast ansattes fravær. Mange har også et turnusoppsett for helgebemanning som fører til utstrakt bruk av vikarer. Sist, men ikke minst er det et ganske høyt fravær. Fra 2020 til 2022 har ekstraordinært press for å håndtere pandemien og pandemirelatert sykefravær blant ansatte forsterket vikarbehovet.

Rapporten har benyttet data fra nasjonale utdannings‑, sykefraværs- og arbeids- og lønnsregistre samt regnskapsdata fra KOSTRA, samlet inn av SSB. Videre har vi benyttet vikarstatistikk fra Sykehusinnkjøp, Kommunal Rapport og Burson Cohn & Wolfe (BCW). Data fra BCW er delt med oss av Norsk Sykepleierforbund. I tillegg har vi gjennomført en spørreundersøkelse til ledere og tillitsvalgte i kommunene og helseforetakene, og gjort kvalitative intervjuer med ledere og ansatte i sektoren.

Rapporten kan leses i sin helhet her. 

Ansvarlig i Fafo er Leif E. Moland, med Maja Tofteng fra SØA. Ansvarlig i Agenda Kaupang er Astrid Nesland.

 

Foto: Adobe Stock