Førstelinjeledere I Sykehus: Mest Administrative Oppgaver, Og Rollen Er Preget Av Profesjonsbakgrunn

Førstelinjeledere i sykehus: mest administrative oppgaver, og rollen er preget av profesjonsbakgrunn

På oppdrag for Helse- og omsorgsdepartementet har Agenda Kaupang og Universitetet i Oslo gjennomført en kunnskapsoppsummering av eksisterende forskning og kartlegginger knyttet til førstelinjeledere i norske helseforetak.

Oppsummeringen viser at ledere på det pasientnære nivået i norske sykehus driver mest administrasjon og lite strategisk arbeid. Vi finner også at profesjonsbakgrunn har stor betydning for lederrollen. Leger og sykepleiere har ulik motivasjon inn i lederrollen, vektlegger ledelse ulikt, og har kanskje ulik «makt» i organisasjonen. Noe forenklet kan man si at sykepleierne er ledere på heltid og fordi de ønsker det. Sykepleieridentiteten er viktig, men sykepleierne mener de ansatte som står i daglig klinisk arbeid, er best til å utøve faget. Legene er ledere på deltid – de er først og fremst leger og utøver selv faget.

Kunnskapsoppsummeringen viser at førstelinjeledere i sykehus begrenses av strukturelle forhold. Mange sykehus er blitt store, komplekse organisasjoner med mange ledernivåer og store kontroll­spenn – og hvor det enkelte steder ikke er stedlig ledelse. Oppsummeringen viser samtidig at første­linje­ledere har noe handlingsrom innenfor egen enhet, De kan gjøre endringer innenfor rammene de har, men de organisatoriske rammene er i konstant endring. I fremtiden vil en stadig mer digitalisert hverdag spille inn. Nye reformer, som pakkeforløp, stille større krav til endring også i førstelinjen.

Samtidig bidrar sykehusenes organisering etter fagdisipliner til at det er stor vekt på fagutvikling helt ut i førstelinjen.

Oppsummeringen av eksisterende kunnskap er gjort etter metodikken scoping review. Det er søkt i norsk og engelsk Oria, og vi har kontaktet en rekke norske forsknings- og utredningsmiljøer. Inkluderte studier er empiriske studier og omhandler ledelse og førstelinjeledere ved somatiske sykehus i Norge. Det endelige resultatet av litteratur­gjennomgangen er 25 studier: 15 vitenskapelige artikler, en doktorgrad, tre mastergrader, fem rapporter og en bok.