Ny arbeidsmiljøundersøkelse for kommuner og fylkeskommuner
13/08/2026
Kommuner har etterspurt et verktøy som gir bedre kunnskap om arbeidsmiljøforhold som kan påvirke helse, trivsel og sykefravær. På oppdrag fra KS har Agenda Kaupang utviklet og kvalitetssikret en forskningsbasert arbeidsmiljøundersøkelse spesielt tilpasset kommuner og fylkeskommuner – med veiledningsmateriell som skal støtte virksomhetene i oppfølgingen av resultatene.
Et nytt verktøy for det systematiske arbeidsmiljøarbeidet
Kartlegging av arbeidsmiljøet er en sentral del av virksomhetenes systematiske HMS-arbeid. KS har ønsket å gi kommuner og fylkeskommuner et bedre grunnlag for å identifisere arbeidsmiljøfaktorer med betydning for helse og trivsel, gjennomføre risikovurderinger og prioritere tiltak.
Behovet har også vært etterspurt av kommunene.
– Vi er veldig glade for å kunne tilby våre medlemmer en fullverdig arbeidsmiljøundersøkelse. Mange har etterspurt dette og vi vet at flere kommuner venter på å ta denne i bruk, sier Marit Roxrud Leinhardt, avdelingsdirektør for Arbeidsgiverpolitikk i KS.
Den nye arbeidsmiljøundersøkelsen har et annet formål enn KS’ 10-FAKTOR. Mens 10-FAKTOR kartlegger forhold som påvirker motivasjon, mestring og engasjement, skal arbeidsmiljøundersøkelsen kartlegge risikofaktorer som påvirker helse og sykefravær. Undersøkelsene har noe tematisk overlapp, men er utviklet for ulike formål og skal utfylle hverandre.
Én undersøkelse for svært ulike arbeidshverdager
En sentral utfordring i utviklingsarbeidet har vært bredden i kommunal og fylkeskommunal sektor.
En helsefagarbeider kan møte tunge løft, emosjonelle krav og vold eller trusler. En medarbeider innen teknisk drift kan være utsatt for støy, kjemiske eksponeringer og fysisk belastende arbeid. For ansatte i administrative stillinger kan blant annet høyt arbeidstempo, avbrytelser, hjemmearbeid og innføring av nye digitale systemer være relevante arbeidsmiljøforhold.
Hvordan utvikle én undersøkelse som både favner bredden og oppleves relevant for den enkelte – uten at den blir for lang?
I utviklingsarbeidet har målet vært en estimert svartid på rundt 20 minutter. Det har krevd tydelige faglige prioriteringer av hvilke arbeidsmiljøforhold som skal kartlegges, hvilke spørsmål som skal brukes og hvor mange spørsmål som er nødvendige for å få pålitelig informasjon.
Bygger på forskning og etablerte undersøkelser
Arbeidstilsynets arbeidsmiljømodell har vært det overordnede faglige rammeverket. Undersøkelsen dekker organisatoriske og psykososiale, ergonomiske, fysiske, kjemiske og biologiske arbeidsmiljøforhold, med særlig vekt på organisatoriske og psykososiale forhold.
Agenda Kaupang har gjennomgått forskning og etablerte arbeidsmiljøundersøkelser og systematisert aktuelle spørsmål og temaer. Spørsmålene i undersøkelsen er hovedsak hentet fra forskningsbaserte og validerte undersøkelser om arbeidsmiljø og helse.
Filterspørsmål gjør undersøkelsen mer relevant
Et viktig grep har vært å tilpasse deler av undersøkelsen til den enkeltes arbeidshverdag.
Innledningsvis svarer medarbeiderne på spørsmål om hva som kjennetegner arbeidet deres – blant annet om de arbeider med tekst og tall, materialer, maskiner og redskaper eller mennesker. Svarene brukes til å styre hvilke deler av undersøkelsen den enkelte får.
Dermed slipper medarbeidere å svare på en rekke spørsmål om arbeidsmiljøforhold som i liten grad er relevante for jobben deres. Samtidig kan undersøkelsen favne langt flere typer arbeidsmiljøeksponeringer uten at alle må gjennom hele spørsmålssettet.
Filterspørsmålene illustrerer også et viktig dilemma i utviklingsarbeidet: Filtrering reduserer svarbelastningen, men kan samtidig føre til at enkelte ikke får spørsmål som kunne vært relevante. Derfor var det viktig å teste hvordan filtreringen faktisk fungerte på tvers av yrker.
Testet av 1 875 respondenter
Undersøkelsen ble utviklet i tett dialog med en prosjektgruppe fra KS og Kommuneforlaget. Det ble også etablert en referansegruppe med representanter fra kommuner, fylkeskommuner og arbeidstakerorganisasjoner. Referansegruppen ga innspill til hvilke temaer undersøkelsen burde dekke og deltok senere i piloteringen.
Selve undersøkelsen ble pilotert blant 1 875 respondenter. Utvalget omfattet ansatte fra ulike kommunale sektorer, respondenter fra en fylkeskommune, HMS-rådgivere, representanter for arbeidstakerorganisasjoner og medarbeidere i KS.
Slik ble erfaringer fra faktiske brukere brukt til å forbedre undersøkelsen før den endelige leveransen.
Undersøkelsen skal være starten på en prosess
Kartlegging alene skaper ikke et bedre arbeidsmiljø. Resultatene må forstås, diskuteres og brukes som grunnlag for prioriteringer og tiltak.
Derfor er det også utviklet veilednings- og støttemateriell til undersøkelsen. Materiellet skal gi hjelp til å tolke resultater, gjennomføre dialogprosesser og planlegge og følge opp tiltak.
Veiledningen skal blant annet gjøre det lettere for ledere og medarbeidere å forstå hva de ulike arbeidsmiljøfaktorene betyr og bruke resultatene som utgangspunkt for samtaler om hva som bør bevares og hva som bør forbedres.
KS anbefaler at undersøkelsen brukes jevnlig som del av det systematiske HMS-arbeidet, og peker på at resultatene kan brukes som utgangspunkt for videre risikovurdering og tiltak.
Agenda Kaupang hadde ansvar for det faglige utviklingsarbeidet
Agenda Kaupang har hatt ansvar for det faglige og metodiske utviklingsarbeidet knyttet til arbeidsmiljøundersøkelsen.
Arbeidet har omfattet gjennomgang av forskning og etablerte arbeidsmiljøundersøkelser, utvelgelse og tilpasning av spørsmål, pilotering av undersøkelsen og statistisk kvalitetssikring.
Utviklingen er gjennomført i tett dialog med KS, Kommuneforlaget og referansegruppen. Innspill fra disse aktørene og erfaringene fra piloteringen er vurdert og brukt til å revidere undersøkelsen underveis.
Agenda Kaupang har også utviklet faglig veiledningsmateriell knyttet til faktorene som inngår i undersøkelsen.
Fra Agenda Kaupang har Cecilie Aagestad (ph.d.) og Jon Anders Lone (ph.d) vært faglig ansvarlig. I tillegg har Hermann Burr (ph.d) bidratt med sin forskerkompetanse i utviklingen av undersøkelsen.
Den nye arbeidsmiljøundersøkelsen skal gi kommuner og fylkeskommuner et bredt og systematisk bilde av medarbeidernes arbeidsmiljø. Den erstatter ikke virksomhetenes øvrige HMS-arbeid eller annen lokal dokumentasjon, men gir et nytt kunnskapsgrunnlag for det systematiske og forebyggende arbeidsmiljøarbeidet.
