skip to Main Content
Sluttevaluering Av Groruddalssatsingen

Sluttevaluering av Groruddalssatsingen

Agenda Kaupang, Proba og Civitas har på oppdrag av Byrådsavdeling for byutvikling i Oslo kommune, gjennomført en sluttevaluering av Groruddalssatsingen.

Bakgrunn

Oslo kommune og staten inngikk i januar 2007 en intensjonsavtale om et tiårig samarbeid for å bedre levekårene og miljøforholdene i Groruddalen. Groruddalssatsingen (GDS) finansieres ved at det bevilges ekstra midler som er anslått til 100 millioner kroner årlig, likt fordelt mellom stat og kommune. I løpet av satsingen har omfanget av ekstrainnsatsen imidlertid vært vesentlig større. GDS er kanskje det største miljø- og levekårsløftet i Norge noensinne. Et stort antall instanser er involvert fra stat og kommune. Arbeidet baserer seg på et tett samarbeid med beboere, organisasjoner, borettslag, næringsliv, bydeler og offentlige institusjoner. Målsettingene er svært bredt formulert: Hovedmålet for satsingen er en bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprustning, bedre livskvalitet og samlet sett bedre levekår i Groruddalen. Satsingen retter seg mot de 138 000 innbyggerne i de fire groruddalsbydelene Alna, Bjerke, Grorud og Stovner.

Om evalueringen

Evalueringsrapporten oppsummerer ti års satsing i Groruddalen og ser på

  • i hvilken grad innsatsen har bidratt til å nå satsingens mål
  • hvilke virkninger satsingen har hatt
  • i hvilken grad det er sannsynlig at virkningene vil vare utover satsingsperioden

Målene for satsingene var ambisiøse. Ressursinnsatsen i satsingen har vært begrenset og tilsier at måloppnåelse må ses i forhold til hva som er realistisk. GDS har særlig lyktes på det fysiske området. Bidrag til bærekraftig byutvikling har vært begrenset, men en har fått til synlig miljøopprusting. Det er ikke like tydelig effekt når det gjelder bedre livskvalitet og samlet sett bidrag til bedre levekår i Groruddalen. Det er utviklet lokalt og inkluderende samarbeid med lokale aktører på tvers av programområdene, men bare i begrenset grad med næringslivet.

Gjennom satsingens forløp har en sett en utvikling i forståelsen av utfordringene i Groruddalen som har medført en endring i tilnærming fra sektorrasjonalitet til områderasjonalitet, fra en «top down»-preget tilnærming i form av «diagnose», til en mer «bottom up»-basert tilnærming, hvor lokale behov og problemforståelse har fått stadig større plass.

GDS har bidratt til tjenesteinnovasjon – i form av nye tilbud som griper utfordringer an på nye måter – og prosessinnovasjon, i form av nye måter å samarbeide på tvers av sektorer og nivåer. Områdeløft som metode er ett eksempel, men også nye samarbeidsmønstre mellom bydeler og etater. Det er også utviklet kunnskaper og metoder for kunnskap om innsats i utsatte byområder og utviklingsarbeid basert på lokale behov.

Veien videre
De fysiske tiltakene vil gi varige virkninger, særlig ved en god oppfølging av drift og vedlikehold. Bydelene har blitt tilført frie midler som er brukt til å investere i kunnskap, kompetanse og utvikling av bydelenes oppgaveløsning i linjen. Tiltak for folkehelse, gratis kjernetid, skoleutvikling mv. som er utviklet, har overføringsverdi til andre byer/kommuner, og f.eks. gratis kjernetid er gjort til nasjonal politikk. GDS har generert kunnskap og samarbeidsformer som vil leve videre.

I videreføringen av GDS er det viktig å ta med seg erfaringer som: betydningen av god forankring og strategisk styring, tilgang til frie midler for smøring av prosesser og for å gi rom til innovasjon og utvikling. God koordinering i arbeidet og systematisk kunnskapsinnsamling er også viktige suksesskriterier.

Rapporten kan leses på Oslo kommunes nettsider.

Kontaktperson i Agenda Kaupang for dette oppdraget er Morten Stenstadvold.

Tech Hacks, News and Tutorialslearn blogging and seo computer and windows tricks website development in lahoreDownload Movies, TV Series, Softwares, Games, Tutorials and much more with 1 Click Direct Download Link